Hjelp til leseglede

Gleden av å lese. Gleden av å bla i en bok, lære å lese, og bli oppslukt av en god historie. Gleden av å lese kommer også godt med når barna skal i gang med mange års skolegang. Men noen barn trenger litt hjelp før de knekker lesekoden.

For å ha leseglede må man både forstå og huske hva man leser, og da er det flere steg barna må gjennom. Strever man med å lese, unngår man situasjonen og man får ikke den nødvendige mengdetreningen på lesing. Dette blir en lei spiral å komme ut av og det er ikke alltid så lett som voksenperson å vite hvordan man skal hjelpe til. Dette kjenner jeg til som forelder til to gutter, og dette har jeg gjort noe med. Dragon Minders er et verktøy for å bli kjent med bokstavlydene, kamuflert i et spill. I spillet kan barna repetere bokstavlyder på en morsom og gøy måte. Sammen med barnet ditt kan dere øve på bokstavlyder og ikke minst trene evnen til å lære.

Kunnskap om bokstavlyder avgjør hvor god du blir å lese

Ny forskning viser at kunnskap om bokstavlyder avgjør hvor god du blir til å lese. Dette uttaler Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han tar utgangspunkt i større empiriske studier og teori.

«Små barn som er gode til å gjenkjenne bokstaver og lydene deres tidlig, blir nemlig oftest de beste til å lese senere også.»

Repetisjon og overlæring

Å forstå bokstavlyd kommer ikke av seg selv. Både erfaring og stimuli må til, gjerne med en god dose repetisjon. Hvis repetisjonen oppfattes som lystbetont og gøy, øker både motivasjonen og effekten av læringen. Denne viktige innsatsen vi som foreldre eller barnehage kan gjøre, er avgjørende for lesegleden og opplevelsen rundt skolestart. Pisa testen viser at 21 prosent av 15-årige gutter i Norge har problemer med å forstå en tekst som blir gitt dem, og undersøkelsen viser at de sakket tidlig etter.

Tidligere forskning viser at vi blir gode på det vi øver på. Vi må utvikle nervekoblinger i hjernen gjennom å utføre handlinger. Det vil si at vi må trene, trene og trene litt til. Og det helst før man begynner på skolen. Bli med oss og tren din egen drage i Dragon Minders.

Menneskene bak Dragon Minders

Dragon Minders er utviklet av tre Tromsø-damer. NRK har laget en sak om historien bak, der skolen ikke klarte å håndtere et barns utfordringer. Teamet bak Dragon Minders består også av en pedagog som har erfaring som lærer fra grunnskolen. 

Vi er alle forskjellige individer

Allerede i første møte med rektor på vår nye skole i Helsinki informerte jeg om at min sønn har en diagnose, ADHD. Ganske kjapt og overraskende ble jeg parert med at «her er vi alle forskjellige individer».

Med erfaring både fra grunnskole i Norge og Finland, vil deler Mia Finnestrand noen av sine erfaringer. -Jeg er nysgjerrig på hvordan Finland konsekvent troner på toppen av PISA-målinger, mens Norge ligger et godt stykke bak.

ADHD sier ingenting om læringsevne

Etter den innledende samtalen med rektor ble det ikke mer snakk om ADHD. Derimot ble det mye snakk om læringsstil, læringsevne, karaktertrekk, motivasjon og læringsmiljø.

Jeg ble så nysgjerrig på denne tilnærmingen at jeg tok det opp under mitt møte med Pirjo Koivula i Utbildningsstyrelsen i Helsinki. Hvorfor er ikke diagnoser som for eksempel ADHD diagnose viktig i finsk skole? -Fordi en ADHD diagnose sier ingenting om læringsevnen, og kan bidra til stigmatisering av barnet. En ADHD diagnose sier ingenting om læringsevnen. Ved mer alvorlige diagnoser som faktisk betyr noe for læringsevnen, er det viktig å vite. Utover det er barnets rettighet til individuelt tilpasset opplæring en så sterk rettighet i finsk skole at den er uavhengig av diagnose eller ikke.

Trenger du ekstra støtte, får du det, så tidlig som mulig. Det er økonomisk smart av skoler å gi hjelpen så tidlig som mulig før det utvikles til mer spesifikke fagvansker. Tidlig innsats for hvert enkelt barn utøves i praksis. Finansieringen er ikke knyttet til diagnose, men ligger i grunnfinansieringen til skolen. Det behøves ikke en lang utredning før du får individuelt tilpasset opplæring.

I Norge skal finansiering av ekstra undervisning heller ikke være knyttet til diagnose, men min erfaring fra praksis sier noe annet. Dermed blir skolene mer opptatt av å få merkelapper på barna for å sikre finansiering av ekstra undervisning, enn å tilpasse opplæringen individuelt.

Individuelt tilpasset opplæring

Med den inngangen er det nærliggende å si at i Finland får alle barn individuelt tilpasset opplæring. Fokus er at hvert enkelt barn skal lære ut fra egne styrker, karaktertrekk og læringsstil.

På tur fra skolen spør jeg min sønn om hva han opplever som hovedforskjellen i sin skolehverdag i Norge og Finland: -Her i Finland får alle individuelt tilpasset opplæring, jeg liker det bedre. Når jeg fikk spesialundervisning i Norge, var jeg spesiell, og annerledes. Her er jeg bare en av de andre.

Svaret fikk meg til å tenke på hvor annerledes det kan gjøres dersom man endrer fokus og målsetting.

PISA-sjokket

Norge fikk PISA-sjokket i 2001 etter at vi scoret middels på 15-åringenes kompetansenivå i lesing, naturfag og matematikk. I verdens rikeste land! Norge har som mål å ha det beste skolesystemet i verden, og da er det ikke godt nok å være middels. Den rådende holdningen er at dette vil ta tid.

Men har vi råd til å bruke så mye tid? Hva med alle de barna som trenger tiltak og bedre individuell tilpasning i dag? Min erfaring tilsier at det trenger ikke ta så mye tid. Noen tiltak kan iverksettes straks. Vi er alle forskjellige individer og bør ha rett til optimale læringsforhold ut fra våre ulike nivå.

Dette er en bloggserie med noen av erfaringene vi har med oss fra det finske paradokset. Andre innlegg finner du her:

Norsk skolesystem sett fra Finland

Norsk skolesystem sett fra Finland

Norge har som mål å ha det beste skolesystemet i verden. Hva kan vi lære av vårt naboland Finland, som konsekvent topper PISA-undersøkelsene? Mia Finnestrand utfordet Pirjo Koivolehto ved Utbildingsstyrelsen i Helsinki på flere punkter hvor Norge og Finland velger forskjellig strategi. 

Konkurranse eller samarbeid mellom skolene?

Selv om Finland er på topp i alle PISA-målingene gjennom mer enn ett tiår, holder de god avstand til OECDs reformforslag om blant annet å dele resultater fra PISA-testene. Dette gjør det for å fremme samarbeid og delingskultur som kommer elevene til gode.

Samarbeid og delingskultur

Mens de andre nordiske landene raskt innførte nasjonale prøver etter modell av PISA-testene med resultater som deles offentlig slik at alle kan se hvordan de enkelte skoler scorer. Finland har valgt å gjøre det på en annen måte. De har få nasjonale prøver og resultatene deles ikke offentlig. Jeg utfordret Pirjo Koivolehto  ved Utbildingsstyrelsen, Finish national board of education, i Helsinki på dette. Hvorfor deles ikke resultatene offentlig i Finland? Jeg får raskt spørsmål tilbake med hva som er hensikten med å se om naboskolen er på 100. eller 3. plass? Jeg svarer at da kan man se hvem som gjør det bra og lære av de? Man må jo vite hvem som gjør det bra om man skal konkurrere med noen, tenker jeg i mitt norske sinn.  

Slik tenker de ikke i Finland, i alle fall ikke i Utbildingsstyrelsen. Man kan lære noe av alle skoler, mener Pirjo. Å skape et konkurransepreget klima mellom skolene er ikke noe man ønsker i Finland. For å oppnå et best mulig og samlet resultat for alle skolene ønsker de samarbeid, ikke konkurranse. Da gir det ikke mening å dele resultater offentlig. Hver enkelt skole vet nøyaktig hvordan de gjør det, men det er ikke offentlig informasjon. Slik deling av resultater gir mening i en konkurranse, men siden de ikke anser utdanning for et konkurranseløp med vinnere og tapere, deles det ikke. De etterstreber deling av ideer, nettverking, og økt verdi for alle som går på skolen. Dette minner mye om kontinuerlig innovasjon og forbedring. Og det er elevene som er viktigst.

Samarbeid på alle nivå for økt læring

Samarbeidsklima etableres mellom skoler og lærere og forplanter seg videre i klasserommet til det beste for hver enkelt elev, uten fokus på vinnere og tapere. Dette opplevde mitt barn i Finland. Samarbeid og deling slik at alle individer kan oppnå læring. Tar vi den tankerekken videre, hva skjer om vi bytter ut ordet samarbeid med konkurranse? Det er vanskelig å se at det er til det beste for alle elevene. Det gagner ikke individet, som må være målet med hele utdanningssystemet vårt. Jeg ønsker meg ikke konkurranse, men deling av informasjon om samarbeid. For det viser seg at ved å fokusere på mest mulig samlet resultat og samarbeid, får de også best mulig resultat. For skolene, for lærerne og for barnet. Mitt barn.

Dette er en bloggserie med noen av erfaringene vi har med oss fra det finske paradokset. Andre innlegg finner du her:

Vi er alle forskjellige individer