Rett før jul var vi i Neuro Minders med på et historisk øyeblikk: nemlig når doktorgradsstudenten som har fulgt oss gjennom noen år disputerte ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Vi er stolte av å ha blitt inkludert i grunnforskning i skolen, og vi er stolte av Oda som forsvarte sin doktorgrad med glans. I tillegg er temaet som hun har forsket på høyaktuelt, og derfor har vi skrevet noen ord om våre erfaringer. Vår egen pedagog Carita har fått følge forskningen inn i skolen, og fått sett ulike måter å bruke teknologi i undervisningen på de ulike skolene. Lurer du på funnene i forskningen? Vi har gjengitt sammendraget lenger ned i innlegget.
Først skal vi prøve å svare på spørsmålet i overskriften. Svaret er at det ikke finnes en fasit. Det er en av våre erfaringer, som støttes av forskningen. Et verktøy er sjelden løsningen, men bruken av et verktøy kan løse mye. Vi jobber med ulike skoler, ulike lærere, pedagoger og rektorer. I noen klasserom er opplevelsen at iPad gir bedre undervisning og bedre skole-hjem samarbeid. I andre klasserom gir iPaden mer hodebry enn den gir gevinst. Det er lett å konkludere med at det er de ulike lærerne og pedagogene som er grunnen til disse forskjellene. Vår erfaring, som også støttes av forskningen, viser at dette ikke stemmer. Selvfølgelig farges undervisningen av hvem som har undervisningen, slik skal det være. Like mye som elevene er unike så er lærerne og pedagogene unike. Funn i forskningen peker på andre årsaker til hvorfor noen lykkes og andre ikke med iPad i undervisningen. Blant annet er systemet rundt lærerne en kritisk suksessfaktor. Dette dreier seg helt konkret om hvor mange iPad som er tilgjengelig, får elevene hver sin iPad, er det systemstøtte og hjelp til nedlastning og oppdatering eller forventes det at lærerne skal gjøre dette? Dette er blant annet noe av det som avhandlingen fordyper seg i, se link nedenfor.
Vår inngang til denne problemstillingen er som tilbyder av læremiddel som skal brukes blant annet på iPad. Vi følger skoler og barnehager og ser hvordan læremiddelet gjør barna til bedre lesere tidligere, og gir gevinster slik som mestringsfølelse og motivasjon. Det å bruke et verktøy som iPad gir muligheter for å lage oppgavene mer engasjerende og morsomme gjennom et spillunivers. Et spill appellerer også til de som ikke er helt skolemodne ennå, og hjelper de i gang med læringen. Mange lærere forteller om stort engasjement i klassen og når elevene skal fortsette treningen hjemme. Ved enkelte skoler brukes spillet i spesialundervisningen for de som ikke har mestret basisen i norsk og derfor faller litt etter klassen sin. En iPad med et tilpasset spill gir mulighet til å mestre leksene på en litt annen måte, og dermed bygges motivasjonen opp igjen. Det oppleves nyttig for mange og er et ekstra verktøy som pedagogene kan bruke i sin hverdag. Det er også et nyttig verktøy for foreldre som ønsker å hjelpe barna sine til å mestre lesingen, og slik har vi erfart at et spill som kan lastes ned på iPad eller iPhone kan bedre skole- hjem samarbeidet.
Når vi nå aner slutten av en pandemi med medfølgende digital undervisning, er det aktuelt å tenke hva vi har lært, hva tar vi med oss videre, og hva bør vi slutte med. Vi håper de som vurderer og tar avgjørelser som angår undervisningen til våre barn gjør en grundig evaluering av hva som fungerer, hvorfor, og hva vil gjøre fremtidens skole enda bedre enn den var i 2019. I så måte er denne forskningen som bestilt.
—------------------------------------------
PhD Oda J. Hembre
Tittel: Innføring og bruk av iPad i grunnskolen - Sosiomaterielle sammenvevinger av teknologi, skole og lærerprofesjon
Avhandlingen er tilgjengelig i Munin
Sammendrag av avhandlingen:
Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som skjer når en ny teknologi trer inn i skolekonteksten. Avhandlingens forskningsfokus vokste ut av et behov for kunnskap om hvordan teknologi faktisk organiseres i skolen, hva læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) vil si i praksis, og en ambisjon om å tilføre nye teknologiforståelser på feltet. Studien som avhandlingen bygger på utforsker innføring og bruk av læringsappen Dragon Minders i to ulike grunnskoler gjennom etnografiske tilnærminger og ulike kvalitative forskningsmetoder. Avhandlingen støtter seg på teoretiske innfallsvinkler og begreper fra sosiologiske praksistilnærminger og aktør-nettverksteori (ANT). Med dette som bakteppe synliggjør forfølgelsen av Dragon Minders sosiomaterielle relasjoner teknologien inngår i og forstyrrer i skolen som organisasjon og klasserom. Avhandlingen beskriver videre hvordan disse relasjonene får konsekvenser for lærernes profesjonsutøvelse og bruk av iPad i undervisning.
Tematiske områder som blir belyst er 1) realiseringer av teknologivisjoner og organisering av teknologi i lokale skolekontekster, 2) iPad som undervisningsverktøy, og 3) læreres profesjonsutøvelse i samspill med teknologi. Sett under ett viser den avsluttende drøftingen hvordan en og samme teknologi tar ulike former i lokale skolekontekster, og hva teknologien blir og hvilken betydning den får i lærernes hverdagslige arbeidspraksiser er betinget av de sosiomaterielle sammenvevinger teknologien inngår i. Med dette som utgangspunkt argumenterer jeg for at vi må forstå lærerens kompetanse eller evne til å «utnytte» teknologien til læringsformål på nye måter. Gjennom avhandlingen argumenterer jeg for at læreres PfDK må forstås som en hybrid og performativ kunnskapsutøvelse som realiseres gjennom et samspill med de sosiomaterielle omgivelser lærere møter og samhandler med i det daglige. Dermed må måten teknologien problematiseres gjennom lokale teknologisatsinger, hvordan teknologien organiseres, og læreres rom for å utforske, praktisere, diskutere og kritisere sine reelle muligheter for å ta teknologien i bruk på måter som gir mening i deres praksis være sentrale betraktninger når ny teknologi innføres i skolen.