Gir iPad bedre undervisning i skolen?

Rett før jul var vi i Neuro Minders med på et historisk øyeblikk: nemlig når doktorgradsstudenten som har fulgt oss gjennom noen år disputerte ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Vi er stolte av å ha blitt inkludert i grunnforskning i skolen, og vi er stolte av Oda som forsvarte sin doktorgrad med glans. I tillegg er temaet som hun har forsket på høyaktuelt, og derfor har vi skrevet noen ord om våre erfaringer. Vår egen pedagog Carita har fått følge forskningen inn i skolen, og fått sett ulike måter å bruke teknologi i undervisningen på de ulike skolene. Lurer du på funnene i forskningen? Vi har gjengitt sammendraget lenger ned i innlegget.

Først skal vi prøve å svare på spørsmålet i overskriften. Svaret er at det ikke finnes en fasit. Det er en av våre erfaringer, som støttes av forskningen. Et verktøy er sjelden løsningen, men bruken av et verktøy kan løse mye. Vi jobber med ulike skoler, ulike lærere, pedagoger og rektorer. I noen klasserom er opplevelsen at iPad gir bedre undervisning og bedre skole-hjem samarbeid. I andre klasserom gir iPaden mer hodebry enn den gir gevinst. Det er lett å konkludere med at det er de ulike lærerne og pedagogene som er grunnen til disse forskjellene. Vår erfaring, som også støttes av forskningen, viser at dette ikke stemmer. Selvfølgelig farges undervisningen av hvem som har undervisningen, slik skal det være. Like mye som elevene er unike så er lærerne og pedagogene unike. Funn i forskningen peker på andre årsaker til hvorfor noen lykkes og andre ikke med iPad i undervisningen. Blant annet er systemet rundt lærerne en kritisk suksessfaktor. Dette dreier seg helt konkret om hvor mange iPad som er tilgjengelig, får elevene hver sin iPad, er det systemstøtte og hjelp til nedlastning og oppdatering eller forventes det at lærerne skal gjøre dette? Dette er blant annet noe av det som avhandlingen fordyper seg i, se link nedenfor.

Vår inngang til denne problemstillingen er som tilbyder av læremiddel som skal brukes blant annet på iPad. Vi følger skoler og barnehager og ser hvordan læremiddelet gjør barna til bedre lesere tidligere, og gir gevinster slik som mestringsfølelse og motivasjon. Det å bruke et verktøy som iPad gir muligheter for å lage oppgavene mer engasjerende og morsomme gjennom et spillunivers. Et spill appellerer også til de som ikke er helt skolemodne ennå, og hjelper de i  gang med læringen. Mange lærere forteller om stort engasjement i klassen og når elevene skal fortsette treningen hjemme. Ved enkelte skoler brukes spillet i spesialundervisningen for de som ikke har mestret basisen i norsk og derfor faller litt etter klassen sin. En iPad med et tilpasset spill gir mulighet til å mestre leksene på en litt annen måte, og dermed bygges motivasjonen opp igjen. Det oppleves nyttig for mange og er et ekstra verktøy som pedagogene kan bruke i sin hverdag. Det er også et nyttig verktøy for foreldre som ønsker å hjelpe barna sine til å mestre lesingen, og slik har vi erfart at et spill som kan lastes ned på iPad eller iPhone kan bedre skole- hjem samarbeidet.

Når vi nå aner slutten av en pandemi med medfølgende digital undervisning, er det aktuelt å tenke hva vi har lært, hva tar vi med oss videre, og hva bør vi slutte med. Vi håper de som vurderer og tar avgjørelser som angår undervisningen til våre barn gjør en grundig evaluering av hva som fungerer,  hvorfor, og hva vil gjøre fremtidens skole enda bedre enn den var i 2019. I så måte er denne forskningen som bestilt.

—------------------------------------------

PhD Oda J. Hembre 

Tittel: Innføring og bruk av iPad i grunnskolen - Sosiomaterielle sammenvevinger av teknologi, skole og lærerprofesjon

Avhandlingen er tilgjengelig i Munin

Sammendrag av avhandlingen:

Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som skjer når en ny teknologi trer inn i skolekonteksten. Avhandlingens forskningsfokus vokste ut av et behov for kunnskap om hvordan teknologi faktisk organiseres i skolen, hva læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) vil si i praksis, og en ambisjon om å tilføre nye teknologiforståelser på feltet. Studien som avhandlingen bygger på utforsker innføring og bruk av læringsappen Dragon Minders i to ulike grunnskoler gjennom etnografiske tilnærminger og ulike kvalitative forskningsmetoder. Avhandlingen støtter seg på teoretiske innfallsvinkler og begreper fra sosiologiske praksistilnærminger og aktør-nettverksteori (ANT). Med dette som bakteppe synliggjør forfølgelsen av Dragon Minders sosiomaterielle relasjoner teknologien inngår i og forstyrrer i skolen som organisasjon og klasserom. Avhandlingen beskriver videre hvordan disse relasjonene får konsekvenser for lærernes profesjonsutøvelse og bruk av iPad i undervisning.

Tematiske områder som blir belyst er 1) realiseringer av teknologivisjoner og organisering av teknologi i lokale skolekontekster, 2) iPad som undervisningsverktøy, og 3) læreres profesjonsutøvelse i samspill med teknologi. Sett under ett viser den avsluttende drøftingen hvordan en og samme teknologi tar ulike former i lokale skolekontekster, og hva teknologien blir og hvilken betydning den får i lærernes hverdagslige arbeidspraksiser er betinget av de sosiomaterielle sammenvevinger teknologien inngår i. Med dette som utgangspunkt argumenterer jeg for at vi må forstå lærerens kompetanse eller evne til å «utnytte» teknologien til læringsformål på nye måter. Gjennom avhandlingen argumenterer jeg for at læreres PfDK må forstås som en hybrid og performativ kunnskapsutøvelse som realiseres gjennom et samspill med de sosiomaterielle omgivelser lærere møter og samhandler med i det daglige. Dermed må måten teknologien problematiseres gjennom lokale teknologisatsinger, hvordan teknologien organiseres, og læreres rom for å utforske, praktisere, diskutere og kritisere sine reelle muligheter for å ta teknologien i bruk på måter som gir mening i deres praksis være sentrale betraktninger når ny teknologi innføres i skolen.

Vår egen historie

Det er noen år siden denne fortellingen ble publisert på nrk.no, og det er på sin plass å fortelle mer om hvordan reisen etterpå har vært. Fikk du ikke med deg historien om smarte “Alexander” som falt utenfor felleskapet i norsk skole? Da anbefaler vi at du leser denne. Og vi kan allerede røpe at det er en lykkelig slutt på historien.

Norsk skole gjorde smarte «Alexander» til skoletaper

«Alexander» var raskere enn moren i hoderegning og lærte seg engelsk ved egen hjelp. Likevel ble han skoletaper.

PUBLISERT 11. JUNI 2017 KL. 15:49 Marit GarfjeldJournalist

April, 2016: Den jevne duren av flymotoren som tar Mia Anneli og sønnen Alexander sørover, bort fra familien i Tromsø, er en sterk kontrast til uroen, sjokket og sinnet som hun føler. Men de har ikke mer å tape.

Alexander har blitt 12 år og har det siste året hengt stadig lengre etter klassekameratene faglig.

• IQ-målinger viser at intelligensen synker i Norge

Det er ikke rettferdig, tenker moren, det skal ikke være sånn. Hun vet godt at alle mennesker er forskjellige. Noen liker teori og passer godt inn på skolen. Noen suger til seg læring, ser nye løsninger og drar verden fremover teknologisk. Andre får ikke ut potensialet sitt i skolesystemet.

Skolen mente at Alexander ikke hadde potensialet til å lære like mye som gjennomsnittsbarna gjør.

Men moren vet jo at han liker å lese. Og han har lært seg engelsk gjennom å spille dataspill med barn over hele verden, se filmer og lytte på musikk. Han lærer ting av seg selv – hvorfor lærer han så lite på skolen da?

Sjokkbeskjeden

Våren 2009: «Ettermiddagskonserter er undervurdert», tenkte Mia Anneli idet hun og søsteren gikk i konsertlokalet for å høre Mari Boines melodiske røst.

Det var ikke ofte hun gikk tidlig på konserter, men denne ettermiddagen tok mannen ansvar for de to små sønnene mens Mia Anneli og søsteren fikk kvalitetstid sammen.

Underveis ringte telefonen, og hun gikk ut av konsertlokalet for å svare. Beskjeden som kom veltet Mia Annelis indre verden over i kaos og sorg.

Barnepsykologen i andre enden av telefonen ga henne svaret på utredningen av hennes åtte år gamle sønn Alexander.

Den tøffe kampen for rettferdighet starter.

Et annerledes barn

Da Alexander gikk i barnehagen, skjønte Mia Anneli at han skilte seg ut fra de andre ungene. Andre foreldre i barnehagen så at gutten ofte satt alene i gangen. Og han lekte oftest alene.

Da Alexander var seks år, var det en spent gutt som skulle begynne på skolen. Han gledet seg til å lære å lese, for tall hadde han god peiling på allerede. Klokka også. Andre ting var ikke riktig like enkle å forstå. Han var ofte utenfor, men merket det ikke selv.

Det tok en stund før Mia skjønte at skolegutten hadde falt utenfor gruppen. Læreren så en urolig gutt som hadde problemer med å konsentrere seg og sitte stille, men da Alexander kom hjem fortalte han at han følte seg utrygg på skolen og at han bare måtte gå ut for å sjekke at det ikke brant i skolekorridoren.

Etter hvert ble det klart at han ofte kom i konflikt med andre elever. Han slo.

Små situasjoner kunne utarte fordi Alexander ikke skjønte det sosiale spillet.

Læreren ville medisinere ham

Foreldrene forsøkte å snakke med Alexander, å få ham til å skjønne at man ikke skulle banne, at det ikke er greit å slå andre selv om de erter.

Sønnen ble uroligere. Alexander brukte lang tid på å sovne, det hadde han slitt med helt siden han var liten gutt. Han ble liksom aldri trøtt, og måten de fikk ham til å sove på var ved at Mia holdt ham i hånden og beroliget ham helt til han sovnet. Men han sov sjelden godt.

Barnepsykiatriske fagmiljøer ble koblet inn og gjorde en grundig utredning av Alexander, der de blant annet testet språket og motorikken hans, hukommelsen, læringsevnen og hvordan han fungerte sosialt. Testene fra utredningen viste at sønnen hadde ADHD.

Psykiaterne la frem flere tiltak som de mente kunne fungere, ett av dem var å gi ham medisiner. Læreren ville at de skulle prøve medisinering med en gang, noe som irriterte Mia. For hvordan kunne læreren vite at akkurat medisinering var det tiltaket som ville fungere best for hennes sønn? Medisiner gir ofte bivirkninger, og slik moren så det var det naturlig at medisiner var det siste som ble prøvd.

I møter med skolen fikk Mia Anneli en stadig sterkere følelse av at skoleledelsen var mest opptatt av hva som var enklest for dem, ikke hva som var best for sønnen. Som mor til en sønn som trengte spesiell oppfølging, ble hun skeptisk til om det videre samarbeidet ville fungere. Familien bestemte seg derfor for å overflytte sønnen til en annen skole som de hadde hørt mye positivt om. De håpet at den nye skolen ville fungere for sønnen.

Til å begynne med fungerte den nye skolen fint.

Sønnen fikk en egen assistent som var en god person å snakke med, og ikke minst: Som kunne forklare for åtteåringen hvorfor de andre ungene reagerte på noen av tingene han sa eller gjorde. Men med skolearbeidet gikk utviklingen helt i stå. Alexander fikk med seg det som ble sagt i klasserommet, men klarte ikke å holde følge skriftlig.

Da han ble større, beskrev han det slik: «Jeg hadde kommet lenger enn dem faglig. Men så satte jeg på pauseknappen, og fant aldri startknappen igjen».

Det tok lang tid før moren oppdaget at sønnen hang etter.

På leting etter hjelp

På kveldene brukte Mia Anneli mye tid på å lete etter forskning som ga gode resultater for trening av hjernen. I en bok kom hun over begrepet «nevrofeedback», en metode der man bruker dataprogrammer for å endre hjernebølgene til personer med angst, depresjoner – eller ADHD. Selv om forskning på metoden tilsa at det var usikkert om nevrofeedback fungerte som behandling ved ADHD, var Mia villig til å ta sjansen.

Behandling med nevrofeedback ble gitt noen få steder i Norge, men behandlingsstedene hadde ett års ventetid. Det var for lenge, mente moren, og fikk anbefalt et senter i California som hadde kapasitet. Noen måneder senere hadde begge foreldrene fått fri fra jobbene sine og sønnene permisjon fra skolen.

Kunne dette føre til at sønnens vansker ble mindre?

Mens snøen lavet ned i Tromsø i november, befant familien på fire seg på Californias solfylte kyst. De trakk inn ny luft, på flere måter. To ganger om dagen forlot familien leiligheten de leide. Foreldrene gikk til fots langs fortauene mens guttene suste av gårde på hver sin splitter nye sparkesykkel, på vei til nevrofeedback-senteret.

Der fikk eldstesønnen elektroder festet til hodet som målte hjerneaktiviteten hans. Så ble han satt til å løse oppgaver i et dataprogram.

Forskerne hadde sett at én type hjernebølger er assosiert med våkenhet og oppmerksomhet. De gjør dem i stand til å konsentrere seg og analysere konsekvenser av handlinger. Hos personer med ADHD dominerer hjernebølger som er assosiert med uoppmerksomhet og spontanitet. Dataprogrammet som Alexander øvde seg på, var utformet for å roe ned hjernen.

Han ble presentert for enkle oppgaver på skjermen. Elektrodene målte hjernebølgene hans og når de ble roligere, viste skjermen bilder som hjernen oppfattet som belønning. Dermed lagde hjernen flere og flere av de positive bølgene.

Det tok ikke lang tid fra sønnen begynte med treningen, til foreldrene merket den første forskjellen.

Nattesøvnen til Alexander ble bedre, han sovnet tidligere og våknet uthvilt.

Noe hadde skjedd.

Fremskrittet

Brødrene fikk et enda nærmere forhold etter oppholdet i USA.

Aha-opplevelsen kom en kveld da familien var på restaurant. Etter middag fikk guttene hvert sitt sukkerspinn. Lillebror kastet seg glupsk over den søte fristelsen og jafset den raskt i seg, og de små fingrene nappet til seg storebrorens rosa kliss og puttet den i munnen.

«Nå smeller det!», tenkte mamma.

I en hvilken som helst tilsvarende situasjon ville Alexander raskt straffet broren. Men nå ble han bare lei seg og sur, uten å slå eller dytte.

Mot slutten av oppholdet sa lillebror til moren at han hadde fått en snillere storebror.

Men for eldstesønnen var det ikke bare positivt å oppleve at hodet og tankene begynte å endre seg.

Etter hvert som hjernen til Alexander roet seg fra den konstante alarmberedskapen som ADHD-diagnosen gir, fikk han en ny forståelse av seg selv og hvordan andre oppfattet ham. Dette var helt nytt for alle i familien, for sønnen hadde aldri brydd seg spesielt mye om hva andre syntes.

Men etter opptreningen med nevrofeedback kunne han orientere seg utover i den sosiale verdenen og se hvilken rolle han hadde fått på grunn av oppførselen sin. Innsikten gjorde ham lei seg. For første gang innså Alexander at han ikke hadde noen nære venner.

For man kan trene hjernen, men man kan ikke trene bort ensomhet.

Resultatene uteble

Vel tilbake i Tromsø fikk familien gode nyheter fra skolen. Sønnen var merkbart roligere.

Spesielt var det enklere å få god kontakt med gutten, og assistenten sa at Alexander hadde fått en større forståelse for mellommenneskelige forhold.

Men selv om guttens oppførsel ble bedre etter oppholdet i California, så var hans posisjon som bølle sementert etter alle årene med mobbing og konflikter med de andre elevene.

Når han ble stengt ute av klasserommet, gjorde han det samme med andre elever. Når lærerne tok ham hardt i armen fordi han ikke oppførte seg, lærte han at det var sånn man reagerte når noe gjorde noe galt, og gjorde det samme mot andre elever når de gjorde noe galt.

Da han ble 12 og startet på det siste trinnet på barneskolen, fikk han en alternativ skoledag i uka med undervisning borte fra skolen. Han hadde god fremgang faglig og sosialt, men så snudde det igjen. Han rømte jevnlig fra skolen.

Slåssing med andre elever og mye kjefting i skolegården skjedde oftere og oftere.

I samtaler med foreldrene nevnte skolens representanter at sønnen kanskje burde flytte til en skole som ikke hadde så stor vekt på teoretisk innhold. Da begynte det å skurre for Mia Anneli.

Alexander scoret over gjennomsnittet på intellekt i utredningen, han knuste blant annet moren i hoderegning.

Etter at de kom hjem fra USA, fikk de gjort en ny kartlegging av ham. Utviklingen var bemerkelsesverdig.

Fra å ligge langt under gjennomsnittet på mange av områdene de testet, som arbeidsminne og prosesseringshastighet, lå han nå innenfor normalområdet.

Men disse endringene viste seg av en eller annen grunn ikke i skoleresultatene.

«Nå kommer vi»

Mia vurderte å starte prosessen for å få revurdert ADHD-diagnosen. Men da ville de ekstra ressursene som Alexander hadde på skolen, blitt fjernet. Til det hang han for langt etter faglig, derfor slo hun tanken fra seg.

Møtene med lærerne og skoleledelsen førte ingen vei, følte Mia Anneli. Tiltakene som familien og skolen ble enige om, ble ikke fulgt opp selv om alle var enige om at forutsigbarhet var en viktig forutsetning for Alexander.

Fordi han fungerte dårlig i sin egen klasse og han fortsatt havnet i klammeri med sine jevnaldrende, ble han flyttet til et klassetrinn med elever som var flere år eldre. Hjemme ga Alexander uttrykk for at han ikke trivdes med ordningen, han følte seg utrygg. Skolen syntes ordningen fungerte fint og ville gjerne fortsette med den. Men Mia Anneli reagerte sterkt på at sønnen var enda mer utrygg enn før. Hun klagde skolen inn til fylkesmannen, og fikk medhold i at det ikke ble gjort tilstrekkelig fra skolen for å legge til rette for at Alexander.

Men klagen ga ingen endringer. Familien innså at dersom skolehverdagen noensinne skulle bli bra for sønnen, måtte de ta tak selv.

Da tolvåringen kom hjem og fortalte at han var blitt tilbudt å teste en elektrisk sigarett av en av elevene i tiende, rant det over for Mia. Dette er galskap, tenkte hun.

Å flytte til en ny skole i nærområdet var aldri et alternativ. Nå var familien villige til å gå langt for å få et godt skoletilbud til eldstesønnen, og betale hva som helst.

Søsteren til Mia bodde for tiden i Helsinki, der datteren gikk på den internasjonale skolen. Hun hadde derfor hørt mye godt om skolen, og bitt seg fast i et utsagn fra søsteren om at på den skolen hadde ingen spesialundervisning. Dessuten viste internasjonale undersøkelser at Finland har et av verdens beste skolesystemer.

Fokuset på denne skolen og andre finske skoler var at alle elevene, sterke som svake, skulle få individuelt tilrettelagt undervisning.

Mia grep telefonen, ringte til søsteren sin i Helsinki og sa «nå kommer vi».

Alt endrer seg

April, 2016: Flyet går inn for landing i et flatt landskap. Helsinki. Her bor Mias søster og niese. Søsteren har ordnet dem en toroms leilighet i en labyrint av blokker et lite stykke unna sjøen. Veggene er hvite og tomme og leiligheten har to senger, tv-møbler, et kjøkkenbord og tre stoler. Noe mer trenger de ikke.

Det er sønnens hode de har kommet for å fylle, ikke leiligheten.

Ektemannen og yngstesønnen er igjen i Tromsø, og familien er innstilt på å møtes en langhelg nå og da, alt etter økonomi. Det er det tyngste med å reise.

Men nå må de gi sønnen en mulighet til å få ut det potensialet som de vet at han har. En norsk skole er ikke et alternativ, for nå har sønnen blitt så gammel at tiden holder på å renne ut.

Omtaler av det finske skolesystemet gir håpet de trenger. Opplevelsen til familien var at i norsk skole ga diagnosen rett til ekstra ressurser på skolen. Men ordet ressurs følges ikke av krav om at undervisningen skal gis av lærere med kompetanse innen spesialpedagogikk.

Ofte er det ufaglærte assistenter som skal undervise dem som har aller størst behov for lærere med spesialkompetanse.

Arbeidsgiveren til Mia synes det er en god idé at hun får erfaring fra et av kontorene i utlandet, og i sentrum av Helsinki er det plass til henne. Mia kontakter den internasjonale skolen i Helsinki og får beskjed om at Alexander kan starte der om noen dager. Skolepengene blir betalt med lånte penger.

Om dette ikke lykkes, har de ikke penger til et nytt forsøk.

Alle elevene er unike

Flaggborgen viser alle nasjonalitetene ved den internasjonale skolen i Helsinki. Her er alle unike, men ingen er spesielle.

FOTO: MARIT GARFJELD / NRK

Første skoledag på ny skole, igjen. Den store, grå murbygning midt i den finske hovedstaden har et alvorspreg, både på utsiden og innsiden. Her blir lærerne tiltalt ved etternavn og i gangene registrerer Mia summingen av elever som prater på engelsk, finsk og mange andre språk.

Undervisningen gis på engelsk, og de sju timer lange skoledagene inneholder fag som «science», «humanities» og «arts».

Lærerne er informerte om at sønnen hennes ble ansett som en krevende elev og at han har ADHD. Men de forsikrer henne om at de skal finne ut av hva som er hans læringsstil, slik de gjør med alle nye elever.

Alle lærer på ulike måter og sønnen din er ikke spesiell, sier de til henne.

I likhet med de andre, er han unik.

Sønnen blir tatt imot av en lærer, og Mia forlater skolen.

Hun sitter alene ved kafébordet og drikker en kopp kaffe, hele tiden klar til løpe til skolen for å hente sønnen.

Men ingen ringer. Når sju timer har gått, går hun til skolen, der hun møter en blid gutt som forteller at dagen har gått bra.

Lærerne er flinke til å rose elevene, gjerne i form av plakater på oppslagstavlene.

FOTO: MARIT GARFJELD / NRK

Men fra læreren får hun høre at det faktisk oppstod en situasjon. Alexander ble stresset fordi han følte at han ikke taklet alt det nye rundt seg. Dermed gjorde han som han pleide i Tromsø: Han løp ut av skolen, fant seg et tre og klatret høyt opp, vekk fra alt som skremte ham.

Men ingen sinte stemmer fulgte etter. Læreren kom tuslende etter og snakket til ham med rolig stemme. Spurte om utsikten fra treet, og hva det var som virket skummelt på skolen.

Kanskje han ikke skulle starte dagen i klasserommet, kanskje det var bedre å lese litt for seg selv på biblioteket først? Alexander var beroliget da han klatret ned fra treet og ble med inn på skolen igjen.

Mia visste ikke da at dette var den siste gangen sønnen skulle rømme.

Lærerne stilte krav

På den finske skolen endrer alt seg. Allerede i løpet av den første uka blir Mia Anneli og Alexander innkalt til et møte med lærere, helsesøster, spesialpedagog og skolepsykolog, der de blant annet diskuterer sønnens læringsstil for å få undervisningen tilpasset hans behov. Han skal få hjelp til å hente igjen kunnskapen han har gått glipp av i Tromsø.

Også i Norge har elevene en lovfestet rett til å få tilpasset undervisning. Men familiens erfaring var at det ikke ble skilt mellom begrepene «individuelt tilpasset undervisning» og «spesialundervisning». For å få rett til spesialundervisning kreves det ofte en diagnose, som kan ta lang tid å få.

I Finland følger det ikke ekstra ressurser med en diagnose, og dermed har skoleverket fokus på tidlig innsats. Å sette inn ekstra læringsressurser i barnehagealder og tidlig skolealder koster langt mindre for skoleverket enn å la elevens læringsproblemer eskalere til det blir et stort problem når eleven blir eldre. Dessuten fører det til at færre barn trenger spesialundervisning når de når de øvre klassetrinnene.

Endelig fremgang

I Norge får flere og flere unger spesialundervisning jo eldre de blir, mens i Finland er grafen motsatt. Og Mia Annelis erfaring er at selv om Alexander fikk spesialundervisning i Norge, ble det ikke formulert en målsetting om eleven skulle oppnå med spesialundervisningen.

I Finland er dette noe av det første som skjer.

Først fokuserer lærerne på at Alexander skal lære seg å lære. Han blir ikke målt på karakterer, men på innsats i timene. Ved middagsbordet forteller han at han liker at lærerne stiller krav til ham. I Norge følte han at de ikke hadde tro på at han kunne lære så mye, og da ga han opp selv.

Men nå lærer han raskt og får gode tilbakemeldinger fra lærerne.

De tar hensyn til at han er tryggere når han får presentere oppgavene muntlig, så til å begynne med slipper han de skriftlige prøvene.

I stedet for tavleundervisning, fokuserer skolen på å lære elevene å finne gode kilder for å innhente kunnskap på internett og å lære kildekritikk. Det passer Alexander fint.

Lærerne gir ham konkrete oppgaver han skal løse, dermed kan Alexander drive selvstudium i skolebiblioteket, der også andre elever sitter og jobber med sitt.

Han tar ansvar for leksene, leverer oppgaver til rett tid og interesserer seg for fagene.

Brikkene faller på plass for Mia Anneli. Alexander lærte seg jo mange ting på egen hånd mens de bodde i Tromsø.

Fremskrittene kom fort da Alexander fikk individuelt tilpasset opplæring i Finland.

FOTO: MARIT GARFJELD / NRK

Mye av kunnskapen om data plukket han opp selv, engelskkunnskapene ble også gode fordi han plukket opp ord og uttrykk fra filmer, spill, musikk og chatting med utenlandske venner.

Det var lærdommen fra den norske skolen som ikke sank inn, kanskje fordi ingen hadde tatt hensyn til at han har en annen læringsstil enn de fleste andre elevene.

Karakterheftet etter det første halvåret er oppløftende. Tre av åtte i noen fag, fire av åtte i andre. Han, som alltid har ligget nederst, nærmer seg gjennomsnittet!

Et par måneder senere har snittkarakteren økt, nå har han flere seksere.

Tilliten han får fra lærerne, gir ham stor respekt for dem. Dessuten har han fått seg venner.

– Mamma, hvorfor flyttet du meg ikke fra den forrige skolen før, spør han en ettermiddag.

Endelig opplever Alexander den suksessen han drømte om i første klasse.

Hva nå?

Mai, 2017: Sommeren og skoleslutt nærmer seg, og det gjør også hjemreisen til Tromsø. Familien har ikke lengre råd til den økte utgiften med skolepenger, leilighet og reiser frem og tilbake fra Helsinki for å møtes. Vil den positive utviklingen fortsette hjemme i Norge?

Når han igjen begynner på norsk skole, skal han begynne i niende klasse. Med seg i sekken fra Finland har han betydelig mer selvtillit og kunnskap enn han hadde for ett år siden.

– Nå gleder vi oss til å reise hjem, smiler Mia Anneli.

Kampen er ikke over enda, men nå har de overvunnet det største hinderet på veien. I Norge har sønnen fått plass på en skole som sier at de vil gi sønnen samme undervisning som han fikk i Finland, og moren føler seg trygg på at han vil få en god fremtid.

Mia Anneli vil fortsette arbeidet for at sønnen skal få utvikle sin læringsstil og at han skal få oppleve både suksess og trivsel på skolen.

Fordi det fungerer – for ham.

Mia Anneli er nå trygg på at sønnen vil få en god framtid.

FOTO: MARIT GARFJELD / NRK

«Alexander» er ikke guttens ordentlige navn. De omtalte skolene har fått tilbud om å kommentere saken, men har valgt å takke nei til det.

Dette er nevrofeedback

Nevrofeedback er en metode som ble utviklet på midten av 1976-tallet i USA, der den blant annet ble brukt til å behandle krigsveteraner som led av posttraumatisk stress.

Metoden regnes som alternativ. Forskning har ikke kunne påvise at metoden fungerer for alle barn med ADHD. Dessuten kritiseres en rekke forskningsprosjekter for manglende randomisering, altså at det ikke tas høyde for at eventuelle effekter kan tilskrives andre forhold enn selve metoden. Noe forskning viser at trening med nevrofeedback gir resultater på linje med medikamentering av unge ADHD-pasienter.

Her kan du lese hva Helsedirektoratet skriver om nevrofeedback.

– Likhet betyr ikke å behandle likt

Leder for PPT i Tromsø, Rolf-Øistein Barman-Jenssen:

– Likhet betyr ikke å behandle likt hele tiden. Man har ulike behov og alle har behov for tilpasset opplæring, og da må man gjøre disse forskjellene om man tror det hjelper.

– Man bør stille veldig høye forventninger til elever som får spesialundervisning. Men dessverre så er det sånn at det av og til stilles lave forventninger. Disse elevene trenger virkelig at vi stiller høye forventninger til hva vi skal få til. Mange elever som har fått spesialundervisning opp gjennom årene nevner nettopp dette, at det ikke ble forventa at de skulle gjøre så mye, og da ble det sånn. Jeg tror vi gjør en stor feil om vi glemmer bort det. Elevene har et problem det skal jobbes ekstra med, og det er selvsagt skolen klar over. Da må man heller jobbe ekstra med det.

Publisert 11. juni 2017 kl. 15:49Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Aldri undervurdèr skaperkraften hos kreative barn. Her er Mia og sønnen med spillet som hjelper barn å lære

La barna leke med ord

I går var det 17. mai hurra 🥰🇳🇴

Ved frokostbordet begynner vi å å rime på ord. Vi finner på tulleord når vi ikke klarer å finne flere ord som faktisk rimer. Vi rimer ett ord før det er den andre sin tur. Mil - fil - sil - ril.

Jeg skriver ned rimordene på ett ark for å vise Frida at ord som rimer, er ganske like. Det var ikke interessant i det hele tatt 😂. Frida vil heller inn til dragen som har vokst seg ut av grotten sin 🥰.

Vi går inn til blekkspruten for å se etter rimord. Før jeg rekker å les opp forslagene for henne, begynner hun å rime selv. " I min hatt satt en ....." leser læreappen opp. Katt - fnatt - ratt rimer Frida. Når jeg da leser opp alternativene så finner hun rimordet selv uten å kunne lese.

På tur til barnehagen så vi både katt-fnatt og hus-pus. Vi så også en blå bil-pil. Vi finner fortsatt første bokstavlyd i tillegg til rimord.

Husk å øve litt hver dag.

Hvordan lære barn å konsentrere seg?

Det er nok mange som kjenner at det er vanskelig å holde oppe konsentrasjonen til en 5 åring når de skal lære noe nytt. Etter ett og ett halv minutt er det lett å bli distrahert av noe annet når man er liten. Det kan være en bror som snakker på kjøkkenet eller fargen på den rosa blyanten.

Det er vanskelig å konsentrere seg over tid når man ikke er blitt 7 år enda. Dette er noe man må trene på.

Med ett rolig spørsmål om dragen enda er sulten, får vi fokus på oppgaveløsing og mating av drager, da er vi på igjen.

På slutten vil Frida skrive bokstaver og så blir det litt tullebokstaver på slutten. Da er fokuset brukt opp og vi må tøyse og tulle litt med bokstavene.

På tur til barnehagen ramser vi opp det vi ser rundt oss og prøver å finne første bokstavlyd i ord som b-il og h-us. Husk bokstavlyd og ikke bokstavnavn.

Det er lurt å øve litt hver dag. Øv gjerne på tur til barnehagen eller skolen med ting dere ser rundt dere.

Vi så forresten en f-isk og den begynner med samme lyd som F-rida..

God langhelg, vi sees 19. mai hilsen F-rida og d-ragen

Frida øver på bokstavlydene

God morgen!😍

For en boost å treffe denne energibunten på morgenen.

I dag ser vi på bokstavlyder og hvordan de er annerledes en bokstavnavn. Bokstavlyd er den lyden vi bruker når vi leser ordene. For konsonanter er den forskjellig fra navnet. K har en kort lyd mens navnet er Kå. For P gjelder det samme, lyden er kort mens navnet er Pe. Noen barn skriver KP når de skal skrive Kåpe fordi de har lært bokstavnavn og ikke bokstavlyder.

Vi er inne hos fuglene i læringsappen og øver på bokstavlydene. Det er lurt å øve litt hver dag.

Vi bruker ca 20 minutter i dag og motivasjonen er på topp. Det beste er likevel å mate den gule dragen.

Fuglene øver på bokstaver og bokstavlyder med Frida

Frida møter dragen sin for første gang

I dag er det første morgenen vi møtes og vi er litt spente begge to. Vi åpner Dragon Minders appen og Frida velger dragen sin. Det ble den gule!😍

Etter å ha øvd på bokstavlydene går vi videre til blekkspruten og øver på rimord. Frida kan jo ikke lese enda, men vi kan rime likevel. Jeg leser opp alle ordene og hun finner de to ordene som rimer. Hatt - katt.

Etter å ha øvd på bokstaver og rimord, må dragen mates. Dragetreneren Frida må også spise litt og vips så er frokosten borte og dragen er matet.

Etter å ha spilt Dragon Minders i 15 minutter, skriver Frida ned de bokstavene hun kan. Frida kan kun store bokstaver og begynner med S I L O. Dette er de samme bokstavene hun akkurat øvde på i spillet 😀. Det er lurt å begynne med noen få bokstaver. De fleste begynner med bokstavene S I L O R E M A i skolen.

Mange kan skrive navnet sitt eller kjenner igjen bokstaver i navnet sitt. F er en bokstav Frida kjenner til. I morgen skal vi se på bokstavlyder og bokstav navn.

Første møte er over og dragen og treneren er fornøyd. Nå er barnehagen neste stopp.

Praktisk tips - lær klokka

En av gjengangerne vi får til svar hos lærerne når vi spør hva de vil at barna bør trene på hjemme er klokka.

Å kunne lese klokka er vanskelig for mange barn, og det kan gå litt i surr når man sitter i klassen og læreren snakker om analog og digital klokke, klokkeslett som 00:00 og 23.59, når den analoge klokka viser to visere som peker på tallet 12.

Det kan være lurt å begynne tidlig å presentere klokka for barnet ditt, og det trenger ikke være avansert og kjedelig.

Husker du hvordan du lærte deg klokka?

Et tips kan være å starte med hele timer. Har du kanskje en klokke som det er lett å se visere og tall på, og som barnet kan få være med å skru viserne på? Når tid står vi opp? Når tid starter barne-tv? Når tid legger vi oss? La barnet bli kjent med hvor viserne står til de forskjellige timene.

Når barnet er kjent med hele og halve timer på den analoge klokka, vil de ha en stor fordel for å kunne henge med i undervisning av klokka på skolen.

Slik jobber hjernen når vi leser

Har du noen gang lurt på hvorfor det er forskjell på hvor raskt ulike barn, f eks. søsken, lærer seg å lese? Svaret kan ligge i utviklingen av arbeidsminnet, der noen barn er tidligere ute enn andre. Dette er helt naturlig, og de fleste barn får et ferdig utviklet arbeidsminne innen 12 års alder.  Noen ganger er det lurt å hjelpe den naturlige utviklingen i hjernen gjennom kognitiv trening. Dette kan være til god hjelp for at barnet mestrer læring så tidlig som mulig.

De første stegene mot lesing tar barnet ofte i barnehagen i 4-5 års alderen. Man blir kjent med rim og rytme og man introduseres for bokstaver og hvordan navnet deres ser ut. Likevel må barnets hjerne og arbeidsminne ha nådd en utvikling hvor det er «leseklar» for å knekke lesekoden og få fart på lesingen.

Det må utvikles en phonemisk bevissthet, som betyr at man forstå at det er en sammenheng mellom bokstavens utseende og lyd. I denne utviklingen kan man hjelpe hjernen til å bli leseklar ved å trene på å se mønster og huske koblinger mellom bokstavlyd og bokstavens utseende. Denne koblingen har vi knyttet til arbeidsminnetrening i vårt spill Dragon Minders.  

Hjernen jobber mye når barnet skal lære å lese. Det er arbeidsminnet som gjør det mulig for barn å utføre alle de nødvendige prosessene i lesing. Arbeidsminnet gjør det mulig å midlertidig lagre informasjon, samtidig som denne informasjonen bearbeides.

Før arbeidsminnet er tilstrekkelig utviklet må hjernen velge mellom å dekode ord eller å huske meningen. Hjernen kan gjøre det ene eller det andre, men ikke begge.

Utviklingen av arbeidsminnet starter normalt i 6 årsalderen og kapasiteten øker med alderen. Her kan man hjelpe til med å trene på å huske flere og flere bokstavlyder. Denne treningen bør man gjøre selv om man kan bokstavlydene fra før.

Dragon Minders er mer enn et lesespill. For at barn skal mestre læring så tidlig som mulig, er oppgavene i spillet lagt slik at arbeidsminnet trenes direkte. Samtidig er leseoppgavene bygget opp rundt pensum i norsk skole, og her samarbeider vi tett med lærere og pedagoger. Flere skoler har allerede tatt spillet i bruk i undervisning.

Dragon Minders er et morsomt spill som både trener hjernen og leseforståelsen, og finnes i App Store og Google Play. Vi håper det kan bidra til at akkurat ditt barn får den beste starten på lesetreningen.

Du kan laste ned spillet her

Lesing er mer enn bare å knekke lesekoden

Å knekke lesekoden er en aldri så liten begivenhet for både foreldre og barn. De fleste barn lærer å lese i første eller andre klasse. Likevel kan barnet streve med å lese etter at lesekoden er knekt.

Som foreldre er det viktig at vi forstår at leseferdigheter ikke bare handler om å knekke koden eller avkode ord til lyder. Dette er bare begynnelsen på leseprosessen. Det er like viktig med andre språkferdigheter, som å forstå hva ord betyr, hvordan de er bygd opp og hvordan ord kan settes sammen til setninger.

Ett ark med tekst består av avsnitt, som består av setninger, som består av ord, som består av stavelser, som består av ordlyder. (lærer i Tromsø)

Å være bevisst på at leseferdigheter har mange komponenter, og viten om at øvelse gjør mester, spesielt for de som strever, er veldig viktig. Her bør man satse så tidlig som mulig.

Alt handler om å se mønster – og når mønstre blir kjent, blir ikke et nytt ord like nytt. (Brinchmann, Universitet i Oslo)

Etter at lesekoden er knekt må vi jobbe videre for å oppnå leseforståelse og senere få god lesehastighet. Det er mange tips for å komme dit. Høyfrekvente ord er for eksempel noe man kan øve inn så tidlig som mulig etter at lesekoden er knekt. Høyfrekvente ord betyr ord som brukes ofte i det norske språket. Høyfrekvente ord er blant annet “seg, deg, meg, for, og, siden”. Faktisk er det slik at 11 ord dekker 20% av alle trykte ord.

Dragon Minders er utviklet med bakgrunn i denne forskningen og kunnskapen. I vår vil spillet utvikles videre i tett samarbeid med lærere og pedagoger. Målet er at alle barn skal ha en støtte i lesetreningen som bidrar til mestring og leseglede. Vi jobber for at Dragon Minders skal være akkurat så gøy som ditt barn ønsker at leksen skal være for å gjøre den.

Hvorfor ikke prøve spillet hjemme? Resultatet kan både vises i leseferdigheter, og i motivasjon for lesing.  

Lykke til!

Her kan du laste ned

Lyst til å lese mer? Se denne artikkelen:

https://utdanningsforskning.no/artikler/-grip-inn-tidlig-og-intensivt-nar-barnet-strever-med-lesing/

Tidlig innsats lønner seg

Det er ingen hemmelighet at det er best for barna å mestre lesing så tidlig som mulig. Nå er det kommet ny forskning som sier noe om effekten av tidlig innsats, og resultatene er overraskende. Denne studien publisert av Utdanningsforskning.no bekrefter viktigheten av tidlig innsats nok en gang.

“Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse. Det viser en kanadisk studie av rundt 200 elever med svært svake leseferdigheter” Les mer på Utdanningsforskning.no

De konkrete tiltakene i studien var blant annet fonemisk bevissthet ( bokstav og ordlyd), hvor godt barnet kjenner til bokstavlydene, ordlesingsstrategier, leseflyt og leseforståelsesstrategier. Dette kan i praksis være å kjenne igjen første delen av et ord, se ordet som et bilde, lese hele setninger og forstå de, uten nødvendigvis å kunne alle ordene.

For å komme dit er det mange tips til trening. En av de er å leke med ord gjennom rim og regler, og dette er det lurt å gjøre hjemme fra tidlig alder av. I tillegg til å trene på leseflyt, bygger ofte dette motivasjon og mestring, fordi barna synes dette er gøy.

I vår vil spillet Dragon Minders utvikles videre basert blant annet på denne kunnskapen. For tiden sitter lærere og pedagoger fra skoler og barnehager sammen for å sikre at innholdet bidrar i enda større grad til leseforståelse og mestring. Den viktige treningen av arbeidsminnet er en selvfølgelig del av de nye oppgavene. Den nye utgaven av spillet blir tilgjengelig til høsten, og vi oppdaterer selvfølgelig dere underveis.

Tilslutt et konkret tips: Hvorfor ikke han en konkurranse med barna? Finn så mange ord som du klarer som rimer på “katt”(hatt, ratt, matt etc), “mil”(sil, fil etc) og “meg” (deg, seg, jeg etc)

Lyst til å prøve spillet? Det kan lastes ned her

Fordel med digitale verktøy i lese-og skriveopplæringen? Ja absolutt!

Å gi en god start er en av de viktigste oppgavene vi lærerne har når tusenvis av forventningsfulle barn møter opp første skoledag. Den gode starten må følges opp, slik at mestring og læringsglede følger barna langt opp i tenårene og i de utdanningsvalg de tar. For at jeg som lektor skal gjøre denne jobben best mulig, er jeg opptatt av hvordan jeg kan gjøre undervisningen enda bedre – for flere. Derfor synes jeg denne publikasjonen fra IKT i utdanningen er spennende lesing. Den samler erfaringer fra skoler over hele landet, der det er blitt brukt nettbrett eller pc i grunnleggende lese- og skriveopplæring.    Jeg oppsummerer kort noen av hovedpunktene og fordelene:

1.       Lære å lese raskere og tidligere

Ved bruk av digitale verktøy opplevde de at flere av elevene leser raskere, tidligere og med en bedre forståelse enn hva de gjorde ved mer tradisjonell lese- og skriveopplæring og tidlig bokstavforming for hånd. I tillegg oppleves andre effekter ved bruk av digitale verktøy, slik som økt digital kompetanse og bedre muntlige ferdigheter hos elevene.

2.       Økt motivasjon og mestringsfølelse

Elevene motiveres mer ved bruk av nettbrett og pc bruk i undervisningen. Elevene opplever en høyere grad av mestring, de får i større grad direkte tilbakemeldinger uten at disse eksponeres for klassen, samt at øvelsene er morsommere å gjennomføre.

3.       Økt samarbeid og mer refleksjon

Elevene samarbeider og reflekterer sammen underveis i arbeidsprosessen i større grad enn ved tradisjonell undervisning. I tillegg til å samarbeide mer, opplever flere av lærerne at elevene også jobber mer selvstendig med bruk av hodetelefoner og interaktive apper.

4.       Bedre tilpasset opplæring og differensiert undervisning

Digitale verktøy gjør det mulig å differensiere undervisningsopplegget i samme klasse, uten å ta enkelte elever ut av klasserommet. Dette bidrar også til et mer inkluderende klassemiljø, blant annet fordi alle elvene får tilhørighet i sin klasse, og kommunikasjonen en-til-en bidrar til å redusere negativ stigmatisering av medelever. Det viktige er at alle elevene kan gjøre noe de er stolte av.

 Lektorhjertet mitt fryder seg over at så mange skoler velger å bruke digitale verktøy i lese- og skriveundervisningen, og jeg er stolt over å ha vært med å utvikle et godt verktøy for å knekke lesekoden og dermed raskere oppnå god leseforståelse gjennom appen Dragon Minders. Forhåpentligvis ser vi bare begynnelsen på utviklingen av pedagogiske digitale verktøy som gir bedre læreutbytte og mer mestring for flere. Fordelene er som nevnt over mange – og det er også noe vi har erfart når vi har testet spillet i undervisning ved flere skoler. I tillegg er spillet enkelt å inkludere i undervisningen. Det krever lite ressurser, og elevene er erfaringsmessig svært motiverte for å spille. Med andre ord en morsom måte å øve på bokstaver og ord. 

Dragon Minders er tilgjengelig i AppStore og Play Store, slik at også alle foreldre med nettbrett eller smarttelefon enkelt får tilgang til dette hjemme. Det kan være en stor fordel, både i ferier der kunnskapen skal holdes ved like, i leksesituasjonen hjemme der det er lettere å motivere til denne type lekse, og som meningsfull underholdning i tilmålt app-tid.

 God lesehøst!

 Carita Rørtveit, lektor

Gjesteblogg fra en lektor: Bruk tid på bokstavlydene

Desto fortere bokstavlydene læres, desto lenger tid har eleven på første trinn til å repetere og lese med alle lydene.  Selv om elevene ikke trenger å kunne lese eller skrive når de begynner på skolen, så er det en enorm fordel å kjenne til lydene.

Kunnskap trenger ofte modning, og hvis elevene har litt kjennskap til bokstavlydene før skolestart, eller tidlig i starten av skoleåret, så er det lettere å lære, og å huske, bokstavlydene når de innføres på skolen. Spesielt de elevene som sliter med lesing hadde hatt en fordel å kjent til lydene før de skulle lære å lese.

Tren på bokstavlyder

Foreldre trenger ikke å drive leseopplæring til barna, men om de snakker om bokstavlydene, eller presenterer dem på en eller annen måte, gjerne gjennom spill, så er bokstavlydene ikke helt ukjent når elevene kommer på skolen og skal lære dem. Dersom elevene har vært borti bokstavlydene før de skal lære dem på skolen, så kan elevene bruke energien på å sette sammen ulike lyder og lære å lese med dem, i stedet for å bruke all energi på å huske hva lydene heter.

Dragon Minders gir bokstavtrening

Det som er så fint med spillet Dragon Minders er at de både får kjennskap til bokstavlydene, men også trener opp arbeidsminnet. Arbeidsminnet er du avhengig av å trene opp for å klare å huske flere bokstavlyder i lesingen. Min erfaring med elever som sliter med lesing, er at de ikke husker bokstavlydene. De bruker masse energi på å huske hva bokstavene heter, og klarer derfor ikke å huske flere bokstaver i et ord.

En gjesteblogg fra Ida Myrvang, lektor

“Det som er så fint med ”Dragon Minders” er at de både får kjennskap til bokstavlydene, men også trener opp arbeidsminnet.”

— Ida, lektor Tromsø

Torje (6 år) lærte å lese på 3 måneder

Torje er 6 år og skal begynne på skolen til høsten. Til jul fikk han Dragon Minders på nettbrettet sitt, fordi foreldrene tenkte at dette er et spill som både underholder og lærer. Til påske kunne Torje lese. Nå spiller både Torje og søsteren Eirin på 9 år Dragon Minders jevnlig, “fordi det er så gøy”, Eirin 9 år.

Vi besøkte familien hjemme for å høre deres erfaringer med bruk av spill som leksehjelp og læremiddel hjemme. Dette er et spill med mening, sier Line, mor til Torje og Eirin. De får lov å spille dette spillet utenom avtalt iPad tid, og som dere ser, så spiller de helt uten at vi blander oss inn. Det har vært nyttig for oss, og storesøster har tatt en naturlig rolle i å lære sin yngre bror bokstaver, bokstavlyder og småord gjennom å spille sammen. Hun liker fortsatt å spille Dragon Minders, selv om hun leser og husker bra.

Jeg elsker Dragon Minders! konstaterer Eirin på 9 år. Det er rågøy. Jeg liker alt. Jeg liker spesielt godt alle bokstavene. Og spillet med fuglene og bokstavene. Og trærne. Det vanskeligste er minispillet med de engelske fargene, men jeg liker det også, svarer hun når vi spør hva som er det morsomste minispillet. Det er spesielt gøy å mate dragen. Her må Line skyte inn; vi måtte laste ned spillet på nytt for å klekke nye egg, fordi dragen vokser så raskt. Dragen vokser når den blir matet, og belønningen for gjennomført spill er mat til dragen. Derfor vokser dragen raskt ved jevnlig spill.

Det er inspirerende å se et underholdende spill som barna elsker, og som vi vet lærer de noe nyttig, sier Line. Vi har direkte erfaring med at vår yngste sønn lærte å lese på bare 3 måneder, blant annet med å spille Dragon Minders regelmessig. I begynnelsen viste vår datter på 9 år han spillet, men snart var han oppslukt og spilte det på egen hånd.

Vi kan absolutt anbefale å bruke Dragon Minders som et spill med mening, det gir både mestringsfølelse og lærer barna nyttige ferdigheter, avslutter Line.

Vi er takknemlige for at familien ville dele historien med oss, det er dette som er vår største inspirasjon. Vi ønsker Torje lykke til med første skoledag.

Dragon Minders finnes både for iOS og Android. last ned her

De viktige bokstavlydene

Nå er det mange spente og nysgjerrige barn som skal starte på skolen, og denne store begivenheten ønsker vi skal bli en opplevelse full av mestring og læreglede. Carita, som er utdannet lektor, gir noen enkle tips til foreldre der ute.

La barna lære bokstavlydene så raskt som mulig, er hennes oppfordring. Det vil hjelpe de til å knekke lesekoden raskere. Lesing er viktig å mestre, fordi du møter på lesing i alle fag, fortsetter hun. For å lære bokstavlydene, er det viktig med mengdetrening.

Det er mange meninger om lekser, og for mange virker dette overveldende i en ellers travel hverdag. Et tips er å la barnet få spille Dragon Minders som en del av leksene, for her lærer de bokstavlyder, store og små bokstaver, og små ord. Med andre ord en flott start på det å lære og lese. Og det beste av alt - dette er ikke en lekse du må krangle deg til, men noe som barna spiller på eget initiativ. Dermed blir leksen lystbetont. Selv når barnet har lært å lese, er det nyttig å spille Dragon Minders, fordi det trener hjernens evne til å lære. Dragon Minders er et spill med mening, og som gir glede og læring samtidig.

Ha en læringsrik  høst!

Last ned Android-utgaven her
Last ned iOS – utgaven her

Nordea Gründerjakten

I desember besøkte Mia og Unni Silicon Valley, og fikk flere dager med inspirasjon og tid til å reflektere rundt alle mulighetene fremover. Hvis man bare hadde hatt mer tid og ressurser, kunne man ha kommet så langt på kort tid. Samtidig lyste Nordea ut sin konkurranse, Gründerjakten. Og nå er vi i finalen! 

Søknaden var en video til Nordea, der vi fortalte hvorfor akkurat vi skulle bli Nordeagründer. Av 177 deltakere gikk 20 gode kandidater videre til en intervjurunde. Nå er 20 finalister blitt til 10, og vinneren kåres torsdag 25. januar. Vinneren av Gründerjakten får lønn i et helt år, veiledning underveis og skal dele sin reise og erfaringer slik at andre kan bli inspirert og lære. Dragon Minders er eneste bidrag fra Nord-Norge.  

Stor inspirasjon

Det er veldig inspirerende å være en av finalistene. Det viser at det er flere som har tro på oss og produktet vårt. Det er også med på å føre oss nærmere ønsket om å få tid og ressurser til å videreutvikle produktet og selskapet, som var motivasjonen bak påmeldingen. Det å ha handlerom er viktig som gründer, og dette kan Nordea tilby oss dersom vi vinner Gründerjakten.

Det er også interessant og spennende å møte de andre finalistene. Selv om vi har forskjellige idéer og utgangspunkt, så møter vi på mange av de samme utfordringene. Vi setter pris på muligheten til å høre de andre sine gründerhistorier, og ikke minst,  lære av hverandre under en slik prosess. De små bedriftene kan benytte seg av de store bedrifters ressurser, og de store bedriftene kan lære noe av de små raske bedriftene.

Skape engasjement

Ett av kriteriene for å kåre en vinner er evnen til å skape engasjement. Vi har vært gjennom en avstemming der man skulle stemme på sin favoritt. Vi må bare takke for all mobilisering, stemmegiving, og heiarop underveis. Om ikke annet, så vet vi at vi har den beste heiagjengen. Nordlendingene er de aller beste til å mobilisere i avstemminger, så vi har i alle fall fått den aller beste starten på konkurranseuka.

Flere barn kan få hjelp

Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra både lærere, foreldre og barn. Vi har blitt veldig glad i Oliver på 8 år som er blitt en superbruker for Dragon Minders, og som ønsker seg en ny verden ute i havet. Men det aller beste med å bli Nordeagründer vil være at flere barn vil få tilgang til et verktøy som sikrer en god start på læringen, uansett hvor mye man kan fra før. Hjem fra Solicon Valley tok vi med oss noen virkelig spennende ideer som vi lover å iverksette dersom vi blir Nordeagründer. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Nå kan du bidra til Olivers verden

Oliver er 8 år og bor i Alta. Han har spilt det pedagogiske spillet Dragon Minders en tid, men skulle ønske det var en verden i havet. Derfor har vi nå opprettet en folkefinansiering hvor du kan være med å bidra til at Olivers verden blir en realitet.

Oliver sendte en melding til oss som har laget Dragon Minders. Han liker spillet godt, men han skulle ønske det skjedde noe i havet. Dragon Minders er et spill som er utviklet i samråd med foreldre, barn, lærere og eksperter innen feltet pedagogikk og psykiatri. Det er et pedagogisk spill som både trener evnen til å lære samtidig med bokstavlæring i høy hastighet. Innholdet er basert på læreplanen fra første trinn og er rettet mot barn i alderen 5-8 år. Spillet brukes i skolen i Alta, Vardø, Tromsø og Modum kommune. Men det er primært laget for å være et supplement til skolen, i leksesituasjonen hjemme.

Sjarmert i senk

-Det som er kjernen her for meg, sier Mia Finnestrand, en ildsjel og en av idémakerne, er at Oliver har blitt vår superbruker og vår kilde til inspirasjon når vi ønsker å utvikle spillet. Vi ble så sjarmert av brevet og bildet fra Oliver, hvor han uttrykker at han liker spillet så godt, men ønsker seg en verden i havet. Dette vil vi gjøre noe med og starter nå crowdfunding for Olivers verden. Målet er å samle inn 100.000 kr før 25. januar, og vi trenger all hjelp vi kan få. Både med økonomisk bidrag, deling og heiarop! Men for et lite beløp kan du nå få være med på et gründereventyr, og vi lover å holde deg oppdatert hele veien.

Crowdfunding

Som et ledd i Nordea Gründerjakten, ønsker vi å vise at vi kan skape engasjement utover bare “likes”. Det gjør vi med en folkefinansieringskampanje (type crowdfunding) som går frem til finalen 25. januar. Denne kampanjen har fått navnet Olivers verden.

Gjennom Startskudd (DNB), kan enkeltpersoner bidra med valgfritt beløp over 50 kr. Å finansiere utvikling med folkefinansiering er et relativt nytt verktøy, og bedriften er veldig spent på hvordan mottakelsen blir. I tilfelle det blir en suksess har vi allerede lagt mange planer for hvordan spillet kan videreutvikles.

Her er link til kampanjen Olivers verden.

Nordea Gründerjakten

Dragon Minders er en av ti finalister i Nordea Gründerjakten. Vinneren kåres 25. januar. Finalistene vurderes bl. a. ut fra engasjementet de skaper i sosiale medier. Derfor ønsker vi å vise at Dragon Minders ikke bare skaper engasjement i sosiale medier, men faktisk også klarer å skape et så stort engasjement at dere er villig til å satse på den videre utviklingen i spillet. 

Klikk her for å gi et bidrag til Olivers verden

Her kan du stemme på Mia og Dragon Minders i Nordea Gründerjakten 

Vi har tidligere skrevet om brevet fra Oliver. 

Dragon Minders er tilgjengelig både for iOS i AppStore, og for Android i GooglePlay.

Last ned Android-utgaven her
Last ned iOS – utgaven her

Dragon Minders - nå også på Android!

Det er med stor glede dele nyheten om at Dragon Minders endelig er tilgjengelig på Android! Det vil si at enda flere barn nå får muligheten til å gjøre læringen om til en lek. 

Siden lanseringen av Dragon Minders i august, har flere foreldre og skoler etterspurt en Android-utgave av spillet. Vi er derfor svært fornøyde når vi nå har fått dette på plass. Dermed kan flere barn nå få muligheten til å ta i bruk spillet, noe som fører oss nærmere målet vårt om at alle barn skal føle mestring på skolen.

Hva er Dragon Minders?

Dragon Minders er et pedagogisk spill som trener arbeidsminnet gjennom lek og læring. Arbeidsminnet er viktig for oss alle, og sier oss noe om evnen til å lære. For de som sliter med lesing og regning vil det derfor være spesielt viktig å trene opp arbeidsminnet.
Spillet som også brukes i enkelte norske barneskoler, kan derfor være et nyttig hjelpemiddel for at barnet skal bli motivert til å lære og samtidig lære bedre. Spillet er tilpasset barn mellom 5-8 år, og samsvarer med læringsplanen for første trinn i norsk og engelsk. 

Hva går spillet ut på?

Når spillet åpnes for første gang, velger barnet sitt eget drageegg. For at egget skal klekke og dragen vokse, må barnet mate og trene dragen ved å utføre ulike oppgaver i spillet. Gjennom oppgavene blir arbeidsminnet trent, samtidig som barnet får økt forståelse av bokstaver og ord. Størrelsen på dragen vil symbolisere barnets kunnskap.

Last ned her

Dersom du ikke allerede har gjort det, kan du benytte linken under for å laste ned Dragon Minders og la barnet ditt tre inn i en verden av lærdom med sin personlige drage!

Last ned Android-utgaven her
Last ned iOS – utgaven her

Ny skole tar i bruk Dragon Minders

Skjelnan skole har nå valgt å ta i bruk Dragon Minders i undervisningen. Det gjør at enda flere barn får muligheten til å trene arbeidsminnet sitt, samtidig som de driver bokstavlæring.

Lærerne ved Skjelnan skole har fått en innføring i hvordan Dragon Minders fungerer, og lot seg fascinere av kombinasjonen med drager, arbeidsminnetrening og bokstavlæring. Den største usikkerheten var likevel knyttet til hvordan appen skulle introduseres for elevene. Vår egen Carita er lærer selv, og hadde med mange gode tips og erfaringer fra samarbeidet vårt med andre barneskoler. Med det fikk lærerne på Skjelnan nok informasjon til at de følte seg klar til å bruke Dragon Minders i undervisning allerede dagen etter.

Et gunstig verktøy for både lærer og elev

Dragon Mindes skapte engasjement og det var stor interesse blant lærerne. Mange spørsmål ble stilt som: ”Hvor stor kan dragen bli?” og ”Hvordan skaffer jeg mat til dragen?”. Den store interessen viser at dette spillet kan være like morsomt for både lærer og elev. Det er likevel elevene som vil få mest nytte av spillet ved klare å knekke lesekoden raskere gjennom lystbetont bokstavlæring. I tillegg kommer arbeidsminnetrening som en bonus. Lærerne får et verktøy som kan gjøre undervisningen variert, lystbetont og individuelt tilpasset hver enkelt elev.

Et supplement i klasserommet

Etter en time med bruk av appen kom lærerne med gode tilbakemeldinger. Dragon Minders ble godt mottatt av lærerne, og flere kommenterte at dette blir et godt supplement i klasserommet. I tillegg kom det forslag til nye funksjoner i spillet. Dette er tilbakemeldinger vi setter stor pris på, og tar med oss i videre utvikling av Dragon Minders. 

Vi ønsker Skjelnan skole lykke til videre, og gleder oss til å høre tilbakemeldinger fra elevene!

Dersom din skole eller kommune kunne tenke seg å bruke Dragon Minders i undervisningen, kontakt oss gjerne.
 

Se så stor dragen min er

Dragon Minders kan bare bli bedre med tilbakemeldinger. Vi tar med alle tilbakemeldingene vi får inn i prosessen for videre utvikling.

Vi får ofte tilbakemeldinger fra de som har prøvd spillet. Det setter vi veldig stor pris på. Noen forteller sin historie med utfordringer både på skolen og i leksesituasjonen. Noen ønsker oss lykke til videre. Og mange gir oss konkrete tilbakemeldinger på forbedringer som kan gjøres i spillet. Vi tar til oss alle tilbakemeldinger, og lista over hva vi ønsker å gjøre videre er ganske lang. Men en av de aller beste tilbakemeldingene vi har fått, kommer fra Oliver.

Oliver går i tredje klasse i Alta. Han har brukt Dragon Minders både hjemme og på skolen, og er veldig stolt av hvor stor dragen hans har blitt. I tillegg sendte han oss konkrete tilbakemeldinger.

Hei.

Jeg heter Oliver. Er det mulig å komme seg til blekkspruten og dragen i havet? Jeg liker spillet veldig godt, men synes det er litt mye å lese. Jeg liker spillet selv om man ikke kan komme til blekkspruten og dragen.

Hilsen Oliver.

Oliver er blitt så god i Dragon Minders at han har vært inne flere klasser for å fortelle om spillet og hvordan det fungerer. 

Kjære Oliver, vi skjønner du er stolt over at dragen din er blitt kjempestor! Vi syns også det er en god idé å lage oppgaver med blekkspruten i havet. Det skal vi ta med oss i videre utvikling av spillet. Tusen takk for tilbakemeldingen!