Svak bokstavkunnskap gir store forskjeller for barna ved skolestart

Bokstavkunnskap og spesielt bokstavlyder er viktig kunnskap for raskt å bli en god leser og skriver

Bakgrunn:

Vi har her sammenfattet forskning av Wenke Mork Rogne et. Al ©adno.no fra Høgskulen i Volda om lese- og skriveferdigheter ved oppstart i 1. klasse med vekt på bokstavkunnskap. Dette er en studie fra 2021 som tar for seg et utvalg av norske elever ved skolestart på 1. trinn. Studien er gjort ved kvantitativ forskning og måler bokstavkunnskap, fremmelydsanalyse, bokstavgjenkalling, fonologisk syntese, lesing av ord, staving av ord og vokabular. Studiet er en del av forskningsrådets prosjekt DigiHand.

Resultater:

Kunnskap om bokstavene er en viktig forutsetning for en god lese- og skriveutvikling. Undersøkelser gjort i 2017 fant at norske barn i gjennomsnitt kunne navngi færre en halvparten av både store og små bokstaver i det norske alfabetet ved skolestart. Elever som har lav mestring i bokstavkunnskap når de begynner på skolen, ser også ut til å lavere skår en sine medelever på bokstavgjenkalling.

Resultatene viser at det er store forskjeller i lese- og skriveferdighetene til eleven som har svak bokstavkunnskap og de som har god bokstavkunnskap ved skolestart. Det er særlig stor forskjell for elever som er flinke til å koble rett bokstavlyd til rett bokstavsymbol, ikke forveksler bokstaver som likner hverandre visuelt som for eksempel b og d eller forveksler bokstavlyder som likner på hverandre som u og y.

Det er stor individuell variasjon i de tidlig lese- og skriveferdighetene for barn i 5-6 års alderen og de går gjennom en lese- og skriveutvikling i ulike stadier (Spear-Swerlig &Sterberg, 1994). Selv om variasjonen er stor, er forskerne enige om at bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet er de viktigste faktorene som bidrar til senere lese og skriveferdigheter( Loniga et al., 2000; Walgermo, 2018).

Barn som strever er med språket ved skolestart kan komme inn i negative og selvforsterkende utviklingssirkler. Dette kan være hemmende for barns læring og fungering i skolen og i samfunnet generelt. Barn som har svake leseferdigheter første skoleår, vil ha mer en 90% risiko for svake leseferdigheter senere (Chard & Kameenui, 2000; Walgermo,2018).

Prosessen med å lære å snakke og evnen til å bearbeide og manipulere språkets lydstruktur vil kunne skape store individuelle forskjeller i den språklige utviklingsprosessen. Cain (2010) mener at en bevissthet om skrift, kunnskap om bokstavnavn og bokstavlyd og fonologiske prosesseringsevner alle forutsier hvor lett barnet vil lære å lese. Fonologisk prosesseringsevner betyr fonologisk bevissthet, verbal korttidshukommelse, bokstavkunnskap og bokstavgjenkalling.

Ved fonologisk syntese eller evnen til å trekke bokstavlyder sammen til ord er det også stor forskjell mellom de svake og de sterke elevene. Lave ferdigheter i fonologisk syntese og analyse kan være en risikofaktor for dysleksi hos barn (Snowling et al., 2019)

Heldigvis kan dette trenes opp og husk at det er bokstavlyden som er viktigst å øve på.

 For fullstendig artikkel eller referanser, les her