Det viktige skole- hjem samarbeidet

Forskning viser at det er foreldre som har mest å si for barns prestasjoner frem til fjerde klasse. Hva er så de viktige punktene å ta med seg? 

Hva viser forskning?

Rapporten “Doing what matters most: How parents can help their children succeed in school” (2011) er en review av 30 års forskning på skole-hjem samarbeid i Canada, USA og England.  Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom foreldre som involverer seg i skolen og elevenes læring og faglige prestasjoner. Fire nøkkelfaktorer er blitt fremhevet: 

• 1. At foreldre har høye forventninger til barna sine.

• 2. At foreldre snakker om skole hjemme med barna.

• 3. At foreldre hjelper barna å utvikle en positiv holdning til læring og gode arbeidsvaner.

• 4. At foreldre leser med barna hjemme.  

Foreldreinvolvering som kan utgjøre en forskjell og det er viktig at lærerne prøver å støtte foreldrene innenfor hvert av de fire områdene.

1. Å ha høye forventninger til barna sine 

Forskningen viser entydig at det at foreldre har store forventninger til barna sine har størst innvirkning på elevens prestasjoner. Her handler det om at hvis foreldre formidler at de har tro på barnets potensiale og at de forventer at de skal være suksessfulle i skolen, så vil elevene gjøre det bedre.

 Det er viktig at læreren også formidler hva som er barnets styrker og potensiale til foreldrene. 

2. Snakk om skole hjemme

 En større undersøkelse med 25000 amerikanske elever viste at såkalte “hjemmediskusjoner”, det vil si at foreldre som snakker med barna om skoleaktiviteter og program, har en større innvirkning på elevprestasjoner enn det å overvåke leksearbeid. Dette er viktigere enn om hvor mye tid de er hjemme etter skolen eller om TV-tiden blir begrenset.

 Ett eksempel på dette er for eksempel å  skrive om sin egen familiehistorie. Et annet eksempel er å se på et TV-program sammen med de voksne og så kan de diskutere innholdet etterpå. Det blir også anbefalt at lærer benytter digital kommunikasjon med foreldrene. Foreldrene bør vite om større faglige prosjekt og aktiviteter som elevene er engasjerte i. 

3. Hjelpe elever til å utvikle en positiv holdning til læring og gode arbeidsvaner

 Når elevene blir større, så vil mange av faktorene som innvirker direkte på elevprestasjoner være utenfor foreldrenes kontroll. Foreldrene kan ikke lære barna alt de trenger å vite, men de kan ha en avgjørende rolle i studentenes grad av suksess ved å påvirke holdningene deres. Dette inkluderer barnas følelse av å kunne noe og utvikling av arbeidsvaner slik som utholdenhet, det å lete etter hjelp eller planlegge.

 Foreldre bør fokusere på å hjelpe barna i å lære seg å takle forstyrrelser, hjelpe dem å takle kriser i forhold til egen selvtillit, hjelpe dem å planlegge eller i å spørre om hjelp fra en lærer. Dette er viktig for å utvikle en positiv holdning til skolen og skolearbeid. Læreren kan også hjelpe foreldre og elever med å gi råd i forhold til hvordan man kan planlegge større arbeid og forberedelser til eksamen. 

4. Å lese med barna hjemme

 Foreldre kan utgjøre en større forskjell ved å lese og snakke om bøker og historier med barna. Motivasjon og muntlig ferdigheter blir utviklet gjennom samtaler. Å lese med voksne hjemme er avgjørende for å utvikle nødvendige leseferdigheter.

 Læreren bør forsikre seg om at alle elevene har noe de liker å lese.  Foreldrene bør fokusere på gleden ved å lese ved å ha det moro sammen istedet for bare å fokusere på mekanikken i lesningen (hvordan man uttaler ordene).

Svak bokstavkunnskap gir store forskjeller for barna ved skolestart

Bokstavkunnskap og spesielt bokstavlyder er viktig kunnskap for raskt å bli en god leser og skriver

Bakgrunn:

Vi har her sammenfattet forskning av Wenke Mork Rogne et. Al ©adno.no fra Høgskulen i Volda om lese- og skriveferdigheter ved oppstart i 1. klasse med vekt på bokstavkunnskap. Dette er en studie fra 2021 som tar for seg et utvalg av norske elever ved skolestart på 1. trinn. Studien er gjort ved kvantitativ forskning og måler bokstavkunnskap, fremmelydsanalyse, bokstavgjenkalling, fonologisk syntese, lesing av ord, staving av ord og vokabular. Studiet er en del av forskningsrådets prosjekt DigiHand.

Resultater:

Kunnskap om bokstavene er en viktig forutsetning for en god lese- og skriveutvikling. Undersøkelser gjort i 2017 fant at norske barn i gjennomsnitt kunne navngi færre en halvparten av både store og små bokstaver i det norske alfabetet ved skolestart. Elever som har lav mestring i bokstavkunnskap når de begynner på skolen, ser også ut til å lavere skår en sine medelever på bokstavgjenkalling.

Resultatene viser at det er store forskjeller i lese- og skriveferdighetene til eleven som har svak bokstavkunnskap og de som har god bokstavkunnskap ved skolestart. Det er særlig stor forskjell for elever som er flinke til å koble rett bokstavlyd til rett bokstavsymbol, ikke forveksler bokstaver som likner hverandre visuelt som for eksempel b og d eller forveksler bokstavlyder som likner på hverandre som u og y.

Det er stor individuell variasjon i de tidlig lese- og skriveferdighetene for barn i 5-6 års alderen og de går gjennom en lese- og skriveutvikling i ulike stadier (Spear-Swerlig &Sterberg, 1994). Selv om variasjonen er stor, er forskerne enige om at bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet er de viktigste faktorene som bidrar til senere lese og skriveferdigheter( Loniga et al., 2000; Walgermo, 2018).

Barn som strever er med språket ved skolestart kan komme inn i negative og selvforsterkende utviklingssirkler. Dette kan være hemmende for barns læring og fungering i skolen og i samfunnet generelt. Barn som har svake leseferdigheter første skoleår, vil ha mer en 90% risiko for svake leseferdigheter senere (Chard & Kameenui, 2000; Walgermo,2018).

Prosessen med å lære å snakke og evnen til å bearbeide og manipulere språkets lydstruktur vil kunne skape store individuelle forskjeller i den språklige utviklingsprosessen. Cain (2010) mener at en bevissthet om skrift, kunnskap om bokstavnavn og bokstavlyd og fonologiske prosesseringsevner alle forutsier hvor lett barnet vil lære å lese. Fonologisk prosesseringsevner betyr fonologisk bevissthet, verbal korttidshukommelse, bokstavkunnskap og bokstavgjenkalling.

Ved fonologisk syntese eller evnen til å trekke bokstavlyder sammen til ord er det også stor forskjell mellom de svake og de sterke elevene. Lave ferdigheter i fonologisk syntese og analyse kan være en risikofaktor for dysleksi hos barn (Snowling et al., 2019)

Heldigvis kan dette trenes opp og husk at det er bokstavlyden som er viktigst å øve på.

 For fullstendig artikkel eller referanser, les her