Bokstavnavn og eller bokstavlyd?

Bokstavnavn eller bokstavlyd? Knekk lesekoden raskere ved å øve på bokstavlyder.

Desto fortere bokstavlydene læres, desto lenger tid har eleven på første trinn til å repetere og lese med alle lydene.  Selv om elevene ikke trenger å kunne lese eller skrive når de begynner på skolen, så er det en enorm fordel å kjenne til lydene.

Kunnskap trenger ofte modning, og hvis elevene har litt kjennskap til bokstavlydene før skolestart, eller tidlig i starten av skoleåret, så er det lettere å lære, og å huske, bokstavlydene når de innføres på skolen. Spesielt de elevene som sliter med lesing hadde hatt en fordel å kjent til lydene før de skulle lære å lese.

Tren på bokstavlyder

Foreldre trenger ikke å drive leseopplæring til barna, men om de snakker om bokstavlydene, eller presenterer dem på en eller annen måte, gjerne gjennom spill, så er bokstavlydene ikke helt ukjent når elevene kommer på skolen og skal lære dem. Dersom elevene har vært borti bokstavlydene før de skal lære dem på skolen, så kan elevene bruke energien på å sette sammen ulike lyder og lære å lese med dem, i stedet for å bruke all energi på å huske hva lydene heter.

Lærerne er unison i tilbakemeldingene om at det er bokstavlyden som er viktig og ikke bokstavnavnet. Dersom barn bare kan bokstavnavn, må de avlære dette før de kan begynne med bokstavlydene.

Å lære seg å lese når du bare kan bokstavnavn, kan være forvirrende. Kåpe skrivers med fire bokstaver men kan du bare bokstavnavn skriver barn kun kp fordi bokstavnavne jo er “kå pe”. Dette er et eksempel som er hentet fra leseopplæringen i skolen.

Navnet til barnet er ofte det første møtet med bokstaver. Barna kan identifisere sin egen bokstav og deretter andre i familien. Bruk lydene når det snakkes om bokstaver. M for Marthe ikke Em. Deretter kan man se rundt seg ute eller inne og se om det finnes andre ting som begynner på lyden m? Finnes det en matte i rommet? Finnes det mat i kjøleskapet? Finnes det meitemark ute i skogen eller en måke som skriker?

Deretter kan man leite etter lyden i slutten av ett ord eller i midten. Bøker kan være fine å bruke for denne øvelsen. Et lam går med sin mor på en åker? Gutten spiller en trompet?

Har man flere barn inne kan man gjøre en bokstavlek av det. Det er om å gjøre å ta på en gjenstand som har s i seg? - Slikkepott, stol, solseng, skje, sofa, støvsuger.

Husk å øve litt hver dag og 10 minutter er ofte nok.

Høyfrekvente ord

De ordene vi bruker oftest i det norske språket, kalles høyfrekvent ord.

Her er noen eksempel på høyfrekvente ord; det, for, siste, kommer, være, over , nei, med, seg, de, han, går.

For å bli en god leser er det viktig å øve mye på disse ordene. Dette gjør vi for at hjernen skal kjenne igjen ordetbildet og med engang vite at det står for eksempel “mor” der uten at vi trenger å bruke tid på å lese og avkode hver boksatvlyd.

Den beste måten å øve på disse ordene er å samle de en plass og lese de om og om igjen. Her finnes det mange digitale hjelpemidler som kan hjelpe til med overlæringen. Dragon Minders er et av flere hjelpemidler som er utviklet på vegne av Utdanningsdirektoratet og som har øvelser på høyfrekvente ord.

En annen måte å øve på høyfrekvente ord på er å skrive de ned sammen med barnet. På denne måten kan barnet også øve på bokstavlyder og lydering også. Her er en liste med 24 høyfrekvente ord:

• For, det, som, er

• til, nei, en, at

• med, de, når, han

• den, ikke, et, går

• og, siste, kom, sitt

• tid, dag, kommer, alt

Det er lurt å ikke øve på for mange ord med en gang. Velge fire og fire ord og skriv dem ned, finn setninger det er naturlig å bruke de i og les de mange ganger. Du kan også lage kort som du viser til barnet med ordene på.

Husk 10 minutter øving hver dag kan være nok. Det er viktig å bevare nyskjerrigheten og lærelysten.