Matematisk tenkning er en måte å utforske og se verden på.

Matematisk tenkning er en måte å utforske og se verden på.

Matematisk tenkning er noe helt annet en skolematematikk som ofte handler om å huske og følge regler og regne med tall.

Det er en måte å tenke på, en måte å se verden på, utforske den, resonnere over sammenhenger, oppdage mønstre. En tidlig stimulering av matematisk tenkning knyttet til antall, rom og form vil ha effekt på barnets evne til å løse problemer som dukker opp både i hverdagen, i lek og i tenkningen selv.

For at opplevelse skal bli erfaring, må barna tenke over hva de gjør og da må vi hjelpe barna å sette ord på det som skjer. Vi må bruke så presise begreper som mulig i hverdagen.

Bruker vi voksne begreper som liten, større og størst i varierte sammenhenger vil barna etter hvert forstå at disse ordene betegner begreper som beskriver forholdet mellom størrelser. 

”Kan du sende meg den minste skjeen?, Jeg vil fylle sand i den største bøtta., Kan mer enn én ting være mellomst? Hva er det neste tallet?, Vi bygger hytte mellom de to trærne der., Hvorfor hører disse tingene sammen? 

Bruker vi disse begrepene og setter ord på det barna opplever vil de tidlig utvikle erfaringer, tankene, begrepene og gir barna et godt grunnlag for å forstå matematiske sammenhenger når de senere kommer til skolen eller senere i livet. De får et fleksibelt og solid grunnlag for all videre læring - også innenfor andre fag enn matematikk.

Enkle øvelser hjemme kan være å hente kjøkkenutstyr fra kjøkkenskuffen, for eksempel en stålvisp, en tresleiv og en ostekniv og legge de på bordet sammen med for eksempel bilnøklene. Hva hører sammen her? Her er det viktig å spørre hvorfor? Når barnet kommer med ett forslag. Vi kan bli overrasket over at barna ser andre løsninger en vi voksne gjør og da er det viktig at de får forklart hvordan de tenker. For eksempel har bilnøkkelringen stålfarge og det samme har stålvispen og ostekniven. Derfor hører de i lag og tresleiva må ut. Denne øvelsen kan gjøres med konkreter ute i naturen eller inne i huset. Ute kan det være fire små steiner og en stor?

Husk å øve litt hver dag

Matematisk forståelse - begynn tidlig

Tidlig matteøvelser handler ikke nødvendigvis om å bli klar til skolen, men har verdi i seg selv. Matematikk kan i stor grad ansees som et fag der kunnskapen legges på som stein på stein i en mur.

Tidlige matteøvelser er å bygge en solid grunnmur å bygge videre på. Her ser vi på øvelser innen den viktige romforståelsen.

Alle mennesker har romforståelse og dette er et område av matematikken som hjernen utvikler fra første dag. Alle har muligheter til å tilegne seg dette. Romforståelsen er delt opp i mange delferdigheter som barna må erfare med sansene sine. Skal du se for deg en grønn hest, så må du vite hva grønn er og ha et indre bilde av en hest. Visualisering er viktig

Romforståelsen kommer ikke alltid av seg selv. Som voksne kan vi hjelpe til med å sette ord på det de erfarer og prate med barna om romlige erfaringer og sammenhenger. Ved å høre rombegreper knyttet til sine egne opplevelser vil barna etter hvert utvikle en god forståelse av begrepene.

Et eksempel på begreper er øverst, rett frem og bakerst. «Lua di ligger øverst i kurven» kan vi si istedenfor å peke å si der. Eller vi kan være bevist å si «jeg står bakerst og du står framfor meg» for å gi en opplevelse av begreper.

Rombegrepet knyttet til plassering og rekkefølge er svært viktig og relevant for barnas forståelse for tall. Spesielt neste, første og mellom er viktig for å utvikle et indre mentalt bilde av tallrekka. De skal forstå at det er samme avstand mellom alle tallene. Romforståelsen er også helt avgjørende for at barna skal kunne gjenkjenne et antall uten å måtte telle. De skal kunne se et antall ut fra hvordan objektene er plassert i forhold til hverandre. Hvis 5 står mellom 4 og 6 så er det et mindre tall en 6 og mer enn 4.

Vi ser av kartlegginger i barnehager at mange barn er gode på bakerst, fremst, først og sist, men det er vanskeligere med; nest minst, nest størst og midten. Her er fine begreper å trene på i hverdagen. Lillebror er yngre enn deg og storebror er eldre, derfor er du nest yngst.

Koordinering er en av delkomponentene for å utforske og lære seg romforståelse. Her kan man øve på samspillet mellom øye og hånd med å kaste og ta imot en ball. Her kan man også knytte begreper til som har med plassering å gjøre «det var for høyt, ballen gikk bak sofaen, ballen trillet langs med vinduet eller ballen er til høyre for deg». Begreper knyttet til barnets egen plassering som høyre og venstre er vanskeligere å lære.

Det er mye matematikk i hverdagen som barn kan få med seg dersom vi voksne er flinke til å sette ord på det.

Husk å øve litt hver dag og 10 minutter er ofte nok

Tallsystemer

Tallsystemer

Voksne har innøvd ti-tallsystemet slik at vi ikke tenker noe over at det finnes andre systemer. Noen av de bruker vi i hverdagen også. Ti tallsystemet er et posisjonssystem. Det vil si at tallene i en rekke for eksempel 1012 har ulik verdi, avhengig av hvilken plass de står på. Dette kan man utforske lit hjemme. Det kreves ti enkroninger til å få en hel tier. Det kan være lurt å ha noen ekte penger for å få dette til.

Det finnes mange forskjellige tallsystemer. De har blitt utviklet gjennom historien og tilpasset tidens behov. Det systemet vi bruker mest er titallsystemet, men andre systemer er også synlige.

Tid måles i sekunder og minutter, Det basere seg på 60, det Babylonske tallsystem. Det er seksti sekunder i ett minutt og seksti minutter i en time. Det er kun 24 timer i ett døgn. Å regne med minutter og timer er annerledes enn med titallsystemet. Man finner systemet igjen i tid, måling av vinkler og i geografisk posisjonering, for å nevne noe. Den digitale klokken uttrykker dette tallsystemet ganske tydelig. Her kan man se på klokken når den for eksempel er 18:59 at den skifter til 19.

Totallsystemet brukes mye i forbindelse med datamaskiner. Systemet består av sifrene 0 og 1, det medfører at tallene har en tendens til å bli lange og plasskrevende. Totall systemet er, i likhet med titallsystemet et posisjonssystem.

Det er tolv måneder i ett år. Vi forholder oss til mange tallsystemer uten at vi tenker over det. Det er ikke rart det tar litt tid å lære seg alt dette. Bruk det matematiske språket i hverdagen slik at barna får knagger å henge de ulike systemene på.

Husk å øve litt hver dag.