Å lære seg klokken

Når vi spør lærerne om hva de mener barn bær trene på hjemme er svaret ofte: Tren på klokka! Begynn med den analoge.

Å kunne lese klokka er vanskelig for mange barn, og det kan gå litt i surr når man sitter i klassen og læreren snakker om analog og digital klokke, klokkeslett som 00:00 og 23.59, når den analoge klokka viser to visere som peker på tallet 12. 

Det kan være lurt å begynne tidlig å presentere klokka for barnet ditt, og det trenger ikke være avansert og kjedelig. 

Husker du hvordan du lærte deg klokka? 

Et tips kan være å starte med hele timer. Har du kanskje en klokke som det er lett å se visere og tall på, og som barnet kan få være med å skru viserne på? Når tid står vi opp? Når tid starter barne-tv? Når tid legger vi oss? La barnet bli kjent med hvor viserne står til de forskjellige timene. 

Det er lurt å ta klokka inn i hverdagsspråket vårt.

Når barnet er kjent med hele og halve timer på den analoge klokka, vil de ha en stor fordel for å kunne henge med i undervisning av klokka på skolen. 

Det er mye god læring i morsom lek. En av aktivitetene jeg brukte som lærer med mine elever var et spill der elevene skulle finne kort med digitale klokkeslett sammen med bilder av analoge klokkeslett.  Da satt vi oss ned med ulike kort som elevene skulle matche med hverandre. Det var om å gjøre å få flest mulige like par. Premien kunne være så mangt, i mange tilfeller ekstra utetid.

Denne aktiviteten kan gjøres mer fartsfylt også. Jeg brukte noen ganger å lage en stafett i gymmen der elevene måtte løpe til kortene som lå samlet og finne matchende tidspunkt mellom den analoge klokka og tallet på det digitale tidspunktet.

Disse kortene kan man lage selv hjemme. Dere kan for eksempel begynne med fire forskjellige tidspunkt som det er knyttet aktiviteter til i hverdagen. For eksempel analog og digital tegning av 07:00, for da står vi opp. Analog og digital tegning av 16:00 for da er det middag osv. 

Hvorfor er det viktig å bruke tid på å forstå klokka? For å svare på dette må vi tenke tilbake til da vi lærte oss å telle. Det kalles et titallssystem, der vi lærer å telle med ti og ti av gangen. Det er 10 enere i en tier, det er 10 tiere i 100, og så videre. Dette er titallssystemet. For oss voksne er dette et logisk system som vi tar for gitt at vi kan, selv om vi brukte tid på å forstå det når vi var små. Dette bruker vi tid på å lære barna i skolen.

Når det kommer til klokka, er det et annet tellesystem. Da er en time 60 minutter, ett minutt er 60 sekunder. Dette er forvirrende når man samtidig skal tenke i tiere og hundrere. Det er dessverre ingen snarvei for å lære forskjellen, det må øving til. Jo mer du trener og øver, jo bedre blir du. Det gjelder også for de små som skal lære klokka.

Da er det greit å kunne gjøre treningen morsom, og øve sammen med barna. Det er nemlig mye god læring i å leke.

Husk å øve litt hver dag og ti minutter er nok.

 For dette trenger du litt plass, papir og noe å skrive med. 

Hvordan øve på tid som begrep

Tid som begrep kan være vanskelig å forholde seg til. Tid er en opplevelse og kan oppleves som å gå fort eller sakte.

Hva er tid?

Tidsbegrepet omfatter mye mer enn å lese av klokka og å oppgi tiden. Vi har både lineær og syklisk oppfatning av tid. Barn blir eldre og eldre og opplever at de blir fire, fem og seks år og gleder seg til neste tall. Det er en lineær oppfatning av tid. Samtidig opplever vi sykliske årstider som kommer tilbake hvert år, sommer, høst, vinter og vår.

Tid er et abstrakt begrep og vanskelig å forstå. Vi lærer oss hva tid er gjennom å leve i og med tiden. Det er viktig å bruke tidsbegreper i hverdagen.

Tiden er noe vi erfarer og opplever, men vi kan ikke ta på den. Vi sier ofte at tiden går, men ordet går gir ikke noen god mening for barn fordi det assosieres med at noe forflytter seg eller er i bevegelse.

Når vi tar tiden inn i hverdagsspråket skaper vi små knagger barna kan hekte informasjon på. De har behov for å undre seg, sette ord på tanker, stille spørsmål og drøfte erfaringene. Her er noen enkle øvelser slik at barna kan kjenne på tidsbegrepet:

 «Hvor lenge tror du ett minutt er?” Legg panna ned på bordet og lukk øynene eller sitt i sofen og vær stille. Jeg sier ifra når jeg starter klokka, og du løfter hånda når du tenker at det er gått ett minutt.»

Registrer hvor lang tid barna bruker på å gå en kjent strekning, for eksempel skoleveien eller veien til barnehagen sammen med barnet. Ta for eksempel tia på mobiltelefonen. Er det samme tid hver dag? Eller er det forskjellig? Snakk om hvorfor det blir forskjellig. Gikk eller kjørte dere fortere eller saktere?

Bruk en analog klokke med to eller tre visere som roterer i forhold til hverandre. Hva skjer når man trekker sekundviseren en runde rundt? Hva skjer når man trekker minuttviseren en runde rundt?

Hold armene samlet rett frem og ut fra kroppen. Vri eller roter høyrearmen ut slik at den danner 90° med venstrearmen, altså i retning «med klokka». «Tenk at sentrum er i kroppen, og at noen ser deg ovenfra. Hvilket tall står det da på urskiva ut fra høyrearmen? Hva står ut fra venstrearmen? Kan det være tvil?» Elevene kan se på en stor analoge klokke på tavla eller på sin egen klokke, eller lage en tegning. «Kan du vri høyrearmen slik at den viser når klokka er to? Ett? Tolv? Seks?»

Barn kan spørre om det er lenge til de skal ut eller lenge til middag og da kan vi ofte svare «snart», «om en liten stund», «det er ikke så lenge igjen nå» osv.  Vi bør i størst mulig grad bruke tidsbegreper eksakt og oppgi eksakte tider som er relatert til klokka: «ti over tre (15.10).» Nedtellingsfunksjon på telefon kan også være en fin øvelse for å støtte utviklingen av tidsbegreper.

Senere kan man gjøre det litt vanskeligere med å si, hvis vi skal være i barnehagen eller skolen halv ni, når bør vi starte hjemmefra? Det er ikke sikkert at de klarer å svare på det, men det er gir en fin øvelse på tankeprosesser som kommer senere.

Husk å øve litt hver dag