Norge har som mål å ha det beste skolesystemet i verden. Hva kan vi lære av vårt naboland Finland, som konsekvent topper PISA-undersøkelsene? Mia Finnestrand utfordet Pirjo Koivolehto ved Utbildingsstyrelsen i Helsinki på flere punkter hvor Norge og Finland velger forskjellig strategi.
Konkurranse eller samarbeid mellom skolene?
Selv om Finland er på topp i alle PISA-målingene gjennom mer enn ett tiår, holder de god avstand til OECDs reformforslag om blant annet å dele resultater fra PISA-testene. Dette gjør det for å fremme samarbeid og delingskultur som kommer elevene til gode.
Samarbeid og delingskultur
Mens de andre nordiske landene raskt innførte nasjonale prøver etter modell av PISA-testene med resultater som deles offentlig slik at alle kan se hvordan de enkelte skoler scorer. Finland har valgt å gjøre det på en annen måte. De har få nasjonale prøver og resultatene deles ikke offentlig. Jeg utfordret Pirjo Koivolehto ved Utbildingsstyrelsen, Finish national board of education, i Helsinki på dette. Hvorfor deles ikke resultatene offentlig i Finland? Jeg får raskt spørsmål tilbake med hva som er hensikten med å se om naboskolen er på 100. eller 3. plass? Jeg svarer at da kan man se hvem som gjør det bra og lære av de? Man må jo vite hvem som gjør det bra om man skal konkurrere med noen, tenker jeg i mitt norske sinn.
Slik tenker de ikke i Finland, i alle fall ikke i Utbildingsstyrelsen. Man kan lære noe av alle skoler, mener Pirjo. Å skape et konkurransepreget klima mellom skolene er ikke noe man ønsker i Finland. For å oppnå et best mulig og samlet resultat for alle skolene ønsker de samarbeid, ikke konkurranse. Da gir det ikke mening å dele resultater offentlig. Hver enkelt skole vet nøyaktig hvordan de gjør det, men det er ikke offentlig informasjon. Slik deling av resultater gir mening i en konkurranse, men siden de ikke anser utdanning for et konkurranseløp med vinnere og tapere, deles det ikke. De etterstreber deling av ideer, nettverking, og økt verdi for alle som går på skolen. Dette minner mye om kontinuerlig innovasjon og forbedring. Og det er elevene som er viktigst.
Samarbeid på alle nivå for økt læring
Samarbeidsklima etableres mellom skoler og lærere og forplanter seg videre i klasserommet til det beste for hver enkelt elev, uten fokus på vinnere og tapere. Dette opplevde mitt barn i Finland. Samarbeid og deling slik at alle individer kan oppnå læring. Tar vi den tankerekken videre, hva skjer om vi bytter ut ordet samarbeid med konkurranse? Det er vanskelig å se at det er til det beste for alle elevene. Det gagner ikke individet, som må være målet med hele utdanningssystemet vårt. Jeg ønsker meg ikke konkurranse, men deling av informasjon om samarbeid. For det viser seg at ved å fokusere på mest mulig samlet resultat og samarbeid, får de også best mulig resultat. For skolene, for lærerne og for barnet. Mitt barn.
Dette er en bloggserie med noen av erfaringene vi har med oss fra det finske paradokset. Andre innlegg finner du her:
Vi er alle forskjellige individer