Samarbeid mellom skole og hjem er lovpålagt

Av og til kan samarbeidet mellom skole og hjem bli tynnslitt. Begge parter bør strekke seg langt for å få forholdet til å fungere igjen.

«Når 1 elev entrer skolen så gjør to foresatte det samme».

I Norge er samarbeid mellom skole og hjem er sterkt forankret i loven sammenlignet med andre land

Første avsnitt i Opplæringslova, § 1-1:

"Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring."

Forskrift til opplæringslova § 20:

Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen

Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der …

Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om … Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven.

Kunnskapsløftet - LK06 Generell del:

Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling - og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet.

Prinsipp for opplæringa (læringsplakaten):

Skolen skal leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen (Læringsplakaten).Samarbeidet mellom skole og heim er eit gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og leggje til rette for samarbeidet

Opplæringsloven

- FAU

- Spesifisering av samarbeidsmøtene.

- De to obligatoriske hovedarenaene for samarbeid er utviklingssamtalen og foreldremøte.

Det viktige skole- hjem samarbeidet

Forskning viser at det er foreldre som har mest å si for barns prestasjoner frem til fjerde klasse. Hva er så de viktige punktene å ta med seg? 

Hva viser forskning?

Rapporten “Doing what matters most: How parents can help their children succeed in school” (2011) er en review av 30 års forskning på skole-hjem samarbeid i Canada, USA og England.  Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom foreldre som involverer seg i skolen og elevenes læring og faglige prestasjoner. Fire nøkkelfaktorer er blitt fremhevet: 

• 1. At foreldre har høye forventninger til barna sine.

• 2. At foreldre snakker om skole hjemme med barna.

• 3. At foreldre hjelper barna å utvikle en positiv holdning til læring og gode arbeidsvaner.

• 4. At foreldre leser med barna hjemme.  

Foreldreinvolvering som kan utgjøre en forskjell og det er viktig at lærerne prøver å støtte foreldrene innenfor hvert av de fire områdene.

1. Å ha høye forventninger til barna sine 

Forskningen viser entydig at det at foreldre har store forventninger til barna sine har størst innvirkning på elevens prestasjoner. Her handler det om at hvis foreldre formidler at de har tro på barnets potensiale og at de forventer at de skal være suksessfulle i skolen, så vil elevene gjøre det bedre.

 Det er viktig at læreren også formidler hva som er barnets styrker og potensiale til foreldrene. 

2. Snakk om skole hjemme

 En større undersøkelse med 25000 amerikanske elever viste at såkalte “hjemmediskusjoner”, det vil si at foreldre som snakker med barna om skoleaktiviteter og program, har en større innvirkning på elevprestasjoner enn det å overvåke leksearbeid. Dette er viktigere enn om hvor mye tid de er hjemme etter skolen eller om TV-tiden blir begrenset.

 Ett eksempel på dette er for eksempel å  skrive om sin egen familiehistorie. Et annet eksempel er å se på et TV-program sammen med de voksne og så kan de diskutere innholdet etterpå. Det blir også anbefalt at lærer benytter digital kommunikasjon med foreldrene. Foreldrene bør vite om større faglige prosjekt og aktiviteter som elevene er engasjerte i. 

3. Hjelpe elever til å utvikle en positiv holdning til læring og gode arbeidsvaner

 Når elevene blir større, så vil mange av faktorene som innvirker direkte på elevprestasjoner være utenfor foreldrenes kontroll. Foreldrene kan ikke lære barna alt de trenger å vite, men de kan ha en avgjørende rolle i studentenes grad av suksess ved å påvirke holdningene deres. Dette inkluderer barnas følelse av å kunne noe og utvikling av arbeidsvaner slik som utholdenhet, det å lete etter hjelp eller planlegge.

 Foreldre bør fokusere på å hjelpe barna i å lære seg å takle forstyrrelser, hjelpe dem å takle kriser i forhold til egen selvtillit, hjelpe dem å planlegge eller i å spørre om hjelp fra en lærer. Dette er viktig for å utvikle en positiv holdning til skolen og skolearbeid. Læreren kan også hjelpe foreldre og elever med å gi råd i forhold til hvordan man kan planlegge større arbeid og forberedelser til eksamen. 

4. Å lese med barna hjemme

 Foreldre kan utgjøre en større forskjell ved å lese og snakke om bøker og historier med barna. Motivasjon og muntlig ferdigheter blir utviklet gjennom samtaler. Å lese med voksne hjemme er avgjørende for å utvikle nødvendige leseferdigheter.

 Læreren bør forsikre seg om at alle elevene har noe de liker å lese.  Foreldrene bør fokusere på gleden ved å lese ved å ha det moro sammen istedet for bare å fokusere på mekanikken i lesningen (hvordan man uttaler ordene).

Svak bokstavkunnskap gir store forskjeller for barna ved skolestart

Bokstavkunnskap og spesielt bokstavlyder er viktig kunnskap for raskt å bli en god leser og skriver

Bakgrunn:

Vi har her sammenfattet forskning av Wenke Mork Rogne et. Al ©adno.no fra Høgskulen i Volda om lese- og skriveferdigheter ved oppstart i 1. klasse med vekt på bokstavkunnskap. Dette er en studie fra 2021 som tar for seg et utvalg av norske elever ved skolestart på 1. trinn. Studien er gjort ved kvantitativ forskning og måler bokstavkunnskap, fremmelydsanalyse, bokstavgjenkalling, fonologisk syntese, lesing av ord, staving av ord og vokabular. Studiet er en del av forskningsrådets prosjekt DigiHand.

Resultater:

Kunnskap om bokstavene er en viktig forutsetning for en god lese- og skriveutvikling. Undersøkelser gjort i 2017 fant at norske barn i gjennomsnitt kunne navngi færre en halvparten av både store og små bokstaver i det norske alfabetet ved skolestart. Elever som har lav mestring i bokstavkunnskap når de begynner på skolen, ser også ut til å lavere skår en sine medelever på bokstavgjenkalling.

Resultatene viser at det er store forskjeller i lese- og skriveferdighetene til eleven som har svak bokstavkunnskap og de som har god bokstavkunnskap ved skolestart. Det er særlig stor forskjell for elever som er flinke til å koble rett bokstavlyd til rett bokstavsymbol, ikke forveksler bokstaver som likner hverandre visuelt som for eksempel b og d eller forveksler bokstavlyder som likner på hverandre som u og y.

Det er stor individuell variasjon i de tidlig lese- og skriveferdighetene for barn i 5-6 års alderen og de går gjennom en lese- og skriveutvikling i ulike stadier (Spear-Swerlig &Sterberg, 1994). Selv om variasjonen er stor, er forskerne enige om at bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet er de viktigste faktorene som bidrar til senere lese og skriveferdigheter( Loniga et al., 2000; Walgermo, 2018).

Barn som strever er med språket ved skolestart kan komme inn i negative og selvforsterkende utviklingssirkler. Dette kan være hemmende for barns læring og fungering i skolen og i samfunnet generelt. Barn som har svake leseferdigheter første skoleår, vil ha mer en 90% risiko for svake leseferdigheter senere (Chard & Kameenui, 2000; Walgermo,2018).

Prosessen med å lære å snakke og evnen til å bearbeide og manipulere språkets lydstruktur vil kunne skape store individuelle forskjeller i den språklige utviklingsprosessen. Cain (2010) mener at en bevissthet om skrift, kunnskap om bokstavnavn og bokstavlyd og fonologiske prosesseringsevner alle forutsier hvor lett barnet vil lære å lese. Fonologisk prosesseringsevner betyr fonologisk bevissthet, verbal korttidshukommelse, bokstavkunnskap og bokstavgjenkalling.

Ved fonologisk syntese eller evnen til å trekke bokstavlyder sammen til ord er det også stor forskjell mellom de svake og de sterke elevene. Lave ferdigheter i fonologisk syntese og analyse kan være en risikofaktor for dysleksi hos barn (Snowling et al., 2019)

Heldigvis kan dette trenes opp og husk at det er bokstavlyden som er viktigst å øve på.

 For fullstendig artikkel eller referanser, les her

Bokstavnavn og eller bokstavlyd?

Bokstavnavn eller bokstavlyd? Knekk lesekoden raskere ved å øve på bokstavlyder.

Desto fortere bokstavlydene læres, desto lenger tid har eleven på første trinn til å repetere og lese med alle lydene.  Selv om elevene ikke trenger å kunne lese eller skrive når de begynner på skolen, så er det en enorm fordel å kjenne til lydene.

Kunnskap trenger ofte modning, og hvis elevene har litt kjennskap til bokstavlydene før skolestart, eller tidlig i starten av skoleåret, så er det lettere å lære, og å huske, bokstavlydene når de innføres på skolen. Spesielt de elevene som sliter med lesing hadde hatt en fordel å kjent til lydene før de skulle lære å lese.

Tren på bokstavlyder

Foreldre trenger ikke å drive leseopplæring til barna, men om de snakker om bokstavlydene, eller presenterer dem på en eller annen måte, gjerne gjennom spill, så er bokstavlydene ikke helt ukjent når elevene kommer på skolen og skal lære dem. Dersom elevene har vært borti bokstavlydene før de skal lære dem på skolen, så kan elevene bruke energien på å sette sammen ulike lyder og lære å lese med dem, i stedet for å bruke all energi på å huske hva lydene heter.

Lærerne er unison i tilbakemeldingene om at det er bokstavlyden som er viktig og ikke bokstavnavnet. Dersom barn bare kan bokstavnavn, må de avlære dette før de kan begynne med bokstavlydene.

Å lære seg å lese når du bare kan bokstavnavn, kan være forvirrende. Kåpe skrivers med fire bokstaver men kan du bare bokstavnavn skriver barn kun kp fordi bokstavnavne jo er “kå pe”. Dette er et eksempel som er hentet fra leseopplæringen i skolen.

Navnet til barnet er ofte det første møtet med bokstaver. Barna kan identifisere sin egen bokstav og deretter andre i familien. Bruk lydene når det snakkes om bokstaver. M for Marthe ikke Em. Deretter kan man se rundt seg ute eller inne og se om det finnes andre ting som begynner på lyden m? Finnes det en matte i rommet? Finnes det mat i kjøleskapet? Finnes det meitemark ute i skogen eller en måke som skriker?

Deretter kan man leite etter lyden i slutten av ett ord eller i midten. Bøker kan være fine å bruke for denne øvelsen. Et lam går med sin mor på en åker? Gutten spiller en trompet?

Har man flere barn inne kan man gjøre en bokstavlek av det. Det er om å gjøre å ta på en gjenstand som har s i seg? - Slikkepott, stol, solseng, skje, sofa, støvsuger.

Husk å øve litt hver dag og 10 minutter er ofte nok.

Uke 1 - Morgen boost!

For en boost å treffe denne energibunten på morgenen!

I dag fortsetter vi å se og høre på bokstavlyder og hvordan de er annerledes en bokstavnavn. Jeg forklarer at bokstavlyden er den lyden vi bruker når vi leser ordene. Jeg bruker navnet til Frida som eksempel. Vi lytter etter første lyd i F-rida. Denne lyden er litt annerledes en navnet på bokstaven som er eF. Det samme gjelder for andre konsonanter som for eksempel R. Vi begynner allerede å lytte ut lydene i ett ord. Rrrr ruller på tunga mens navnet er eR eller æR for noen av oss. bokstavene K og P har også bokstavlyder som er annerledes en navnet.

Jeg vet ikke helt om Frida forsto hva jeg mente, men vi øver videre.

Hvorfor dette er viktig?

Noen barn skriver KP når de skal skrive Kåpe fordi de har lært bokstavnavn og ikke bokstavlyder. Vi voksne må huske på å benevne bokstavne med bokstavlyd og og ikke navn. Dette er veldig viktig i følge lærerne fordi det er lyden vi bruker når vi skal lære oss å lese og ikke bokstav navnet.

Vi er inne hos fuglene i læringsappen og øver på bokstavlydene. Det er lurt å øve litt hver dag.

Vi bruker ca 20 minutter i dag og motivasjonen er på topp. Det beste er likevel å mate den gule dragen.

Her er en film om forskjellen mellom bokstavnavn og bokstavlyd. Trykk på knappen under filmen om du vil vil vite mer om bli en god leser.

Frida møter dragen sin for første gang

I dag er det første morgenen vi møtes og vi er litt spente begge to. Vi laster ned Dragon Minders Appen i Appstore. Vi bruker telefonen til Fridas mamma. Vi åpner Dragon Minders appen og Frida velger dragen sin. Det ble den gule!😍

Vi går til fulgene i skogen og øver på bokstavlyder. Her skal Frida huske flere bokstavlyder på rad. Først viser fuglene mens Frida må vente på tur. Deretter kan hun trykke på riktig bokstavlyd og i samme rekkefølge. Frida klarer å huske 3 bokstavlyder på rad. Det er viktig å øve på å huske bokstavlydene når du skal lære deg å lese. Ofte glemmer barn begynnelsen på ordet når det er kommet til slutten. Dette fordi de bruker så my kapasitet på å huske hvordan lyd som hører til hvilket tegn. Dette kan man øve på. Frida klarer å holde ut 2 minutter og 20 sekunder før hun trykker seg ut. Det er ganske lenge for en 5 åring.

Vi går videre til trærne i skogen. Frida synes det er vandkelig å vente på tur. Hun trykker litt urolig i begynnelsen, men blir flinkere til å vente og mer fokusert på oppgaven etter hvert. Vi øver på fokus. Å lære seg å vente er viktig når man skal begynne på skolen. Ofte når man rekker opp hånden, må man vente på tur før læreren kommer. Hun fullfører spillet inne hos treantene og samler masse mat til dragen sin.

Etter å ha spilt Dragon Minders i 15 minutter, skriver Frida ned de bokstavene hun kan. Frida kan kun store bokstaver og begynner med S I L O. Dette er de samme bokstavene hun akkurat øvde på i læreverktøyet😀. Det er lurt å begynne med noen få bokstaver. De fleste begynner med bokstavene S I L O R E M A i skolen.

Mange kan skrive navnet sitt eller kjenner igjen bokstaver i navnet sitt. F er en bokstav Frida kjenner til. I morgen skal vi se på bokstavlyder og bokstav navn.

Første møte er over og dragen og treneren er fornøyd. Nå er barnehagen neste stopp.

Matematisk tenkning er en måte å utforske og se verden på.

Matematisk tenkning er en måte å utforske og se verden på.

Matematisk tenkning er noe helt annet en skolematematikk som ofte handler om å huske og følge regler og regne med tall.

Det er en måte å tenke på, en måte å se verden på, utforske den, resonnere over sammenhenger, oppdage mønstre. En tidlig stimulering av matematisk tenkning knyttet til antall, rom og form vil ha effekt på barnets evne til å løse problemer som dukker opp både i hverdagen, i lek og i tenkningen selv.

For at opplevelse skal bli erfaring, må barna tenke over hva de gjør og da må vi hjelpe barna å sette ord på det som skjer. Vi må bruke så presise begreper som mulig i hverdagen.

Bruker vi voksne begreper som liten, større og størst i varierte sammenhenger vil barna etter hvert forstå at disse ordene betegner begreper som beskriver forholdet mellom størrelser. 

”Kan du sende meg den minste skjeen?, Jeg vil fylle sand i den største bøtta., Kan mer enn én ting være mellomst? Hva er det neste tallet?, Vi bygger hytte mellom de to trærne der., Hvorfor hører disse tingene sammen? 

Bruker vi disse begrepene og setter ord på det barna opplever vil de tidlig utvikle erfaringer, tankene, begrepene og gir barna et godt grunnlag for å forstå matematiske sammenhenger når de senere kommer til skolen eller senere i livet. De får et fleksibelt og solid grunnlag for all videre læring - også innenfor andre fag enn matematikk.

Enkle øvelser hjemme kan være å hente kjøkkenutstyr fra kjøkkenskuffen, for eksempel en stålvisp, en tresleiv og en ostekniv og legge de på bordet sammen med for eksempel bilnøklene. Hva hører sammen her? Her er det viktig å spørre hvorfor? Når barnet kommer med ett forslag. Vi kan bli overrasket over at barna ser andre løsninger en vi voksne gjør og da er det viktig at de får forklart hvordan de tenker. For eksempel har bilnøkkelringen stålfarge og det samme har stålvispen og ostekniven. Derfor hører de i lag og tresleiva må ut. Denne øvelsen kan gjøres med konkreter ute i naturen eller inne i huset. Ute kan det være fire små steiner og en stor?

Husk å øve litt hver dag

Matematisk forståelse - begynn tidlig

Tidlig matteøvelser handler ikke nødvendigvis om å bli klar til skolen, men har verdi i seg selv. Matematikk kan i stor grad ansees som et fag der kunnskapen legges på som stein på stein i en mur.

Tidlige matteøvelser er å bygge en solid grunnmur å bygge videre på. Her ser vi på øvelser innen den viktige romforståelsen.

Alle mennesker har romforståelse og dette er et område av matematikken som hjernen utvikler fra første dag. Alle har muligheter til å tilegne seg dette. Romforståelsen er delt opp i mange delferdigheter som barna må erfare med sansene sine. Skal du se for deg en grønn hest, så må du vite hva grønn er og ha et indre bilde av en hest. Visualisering er viktig

Romforståelsen kommer ikke alltid av seg selv. Som voksne kan vi hjelpe til med å sette ord på det de erfarer og prate med barna om romlige erfaringer og sammenhenger. Ved å høre rombegreper knyttet til sine egne opplevelser vil barna etter hvert utvikle en god forståelse av begrepene.

Et eksempel på begreper er øverst, rett frem og bakerst. «Lua di ligger øverst i kurven» kan vi si istedenfor å peke å si der. Eller vi kan være bevist å si «jeg står bakerst og du står framfor meg» for å gi en opplevelse av begreper.

Rombegrepet knyttet til plassering og rekkefølge er svært viktig og relevant for barnas forståelse for tall. Spesielt neste, første og mellom er viktig for å utvikle et indre mentalt bilde av tallrekka. De skal forstå at det er samme avstand mellom alle tallene. Romforståelsen er også helt avgjørende for at barna skal kunne gjenkjenne et antall uten å måtte telle. De skal kunne se et antall ut fra hvordan objektene er plassert i forhold til hverandre. Hvis 5 står mellom 4 og 6 så er det et mindre tall en 6 og mer enn 4.

Vi ser av kartlegginger i barnehager at mange barn er gode på bakerst, fremst, først og sist, men det er vanskeligere med; nest minst, nest størst og midten. Her er fine begreper å trene på i hverdagen. Lillebror er yngre enn deg og storebror er eldre, derfor er du nest yngst.

Koordinering er en av delkomponentene for å utforske og lære seg romforståelse. Her kan man øve på samspillet mellom øye og hånd med å kaste og ta imot en ball. Her kan man også knytte begreper til som har med plassering å gjøre «det var for høyt, ballen gikk bak sofaen, ballen trillet langs med vinduet eller ballen er til høyre for deg». Begreper knyttet til barnets egen plassering som høyre og venstre er vanskeligere å lære.

Det er mye matematikk i hverdagen som barn kan få med seg dersom vi voksne er flinke til å sette ord på det.

Husk å øve litt hver dag og 10 minutter er ofte nok

Høyfrekvente ord

De ordene vi bruker oftest i det norske språket, kalles høyfrekvent ord.

Her er noen eksempel på høyfrekvente ord; det, for, siste, kommer, være, over , nei, med, seg, de, han, går.

For å bli en god leser er det viktig å øve mye på disse ordene. Dette gjør vi for at hjernen skal kjenne igjen ordetbildet og med engang vite at det står for eksempel “mor” der uten at vi trenger å bruke tid på å lese og avkode hver boksatvlyd.

Den beste måten å øve på disse ordene er å samle de en plass og lese de om og om igjen. Her finnes det mange digitale hjelpemidler som kan hjelpe til med overlæringen. Dragon Minders er et av flere hjelpemidler som er utviklet på vegne av Utdanningsdirektoratet og som har øvelser på høyfrekvente ord.

En annen måte å øve på høyfrekvente ord på er å skrive de ned sammen med barnet. På denne måten kan barnet også øve på bokstavlyder og lydering også. Her er en liste med 24 høyfrekvente ord:

• For, det, som, er

• til, nei, en, at

• med, de, når, han

• den, ikke, et, går

• og, siste, kom, sitt

• tid, dag, kommer, alt

Det er lurt å ikke øve på for mange ord med en gang. Velge fire og fire ord og skriv dem ned, finn setninger det er naturlig å bruke de i og les de mange ganger. Du kan også lage kort som du viser til barnet med ordene på.

Husk 10 minutter øving hver dag kan være nok. Det er viktig å bevare nyskjerrigheten og lærelysten.

Tallsystemer

Tallsystemer

Voksne har innøvd ti-tallsystemet slik at vi ikke tenker noe over at det finnes andre systemer. Noen av de bruker vi i hverdagen også. Ti tallsystemet er et posisjonssystem. Det vil si at tallene i en rekke for eksempel 1012 har ulik verdi, avhengig av hvilken plass de står på. Dette kan man utforske lit hjemme. Det kreves ti enkroninger til å få en hel tier. Det kan være lurt å ha noen ekte penger for å få dette til.

Det finnes mange forskjellige tallsystemer. De har blitt utviklet gjennom historien og tilpasset tidens behov. Det systemet vi bruker mest er titallsystemet, men andre systemer er også synlige.

Tid måles i sekunder og minutter, Det basere seg på 60, det Babylonske tallsystem. Det er seksti sekunder i ett minutt og seksti minutter i en time. Det er kun 24 timer i ett døgn. Å regne med minutter og timer er annerledes enn med titallsystemet. Man finner systemet igjen i tid, måling av vinkler og i geografisk posisjonering, for å nevne noe. Den digitale klokken uttrykker dette tallsystemet ganske tydelig. Her kan man se på klokken når den for eksempel er 18:59 at den skifter til 19.

Totallsystemet brukes mye i forbindelse med datamaskiner. Systemet består av sifrene 0 og 1, det medfører at tallene har en tendens til å bli lange og plasskrevende. Totall systemet er, i likhet med titallsystemet et posisjonssystem.

Det er tolv måneder i ett år. Vi forholder oss til mange tallsystemer uten at vi tenker over det. Det er ikke rart det tar litt tid å lære seg alt dette. Bruk det matematiske språket i hverdagen slik at barna får knagger å henge de ulike systemene på.

Husk å øve litt hver dag.

Å lære seg klokken

Når vi spør lærerne om hva de mener barn bær trene på hjemme er svaret ofte: Tren på klokka! Begynn med den analoge.

Å kunne lese klokka er vanskelig for mange barn, og det kan gå litt i surr når man sitter i klassen og læreren snakker om analog og digital klokke, klokkeslett som 00:00 og 23.59, når den analoge klokka viser to visere som peker på tallet 12. 

Det kan være lurt å begynne tidlig å presentere klokka for barnet ditt, og det trenger ikke være avansert og kjedelig. 

Husker du hvordan du lærte deg klokka? 

Et tips kan være å starte med hele timer. Har du kanskje en klokke som det er lett å se visere og tall på, og som barnet kan få være med å skru viserne på? Når tid står vi opp? Når tid starter barne-tv? Når tid legger vi oss? La barnet bli kjent med hvor viserne står til de forskjellige timene. 

Det er lurt å ta klokka inn i hverdagsspråket vårt.

Når barnet er kjent med hele og halve timer på den analoge klokka, vil de ha en stor fordel for å kunne henge med i undervisning av klokka på skolen. 

Det er mye god læring i morsom lek. En av aktivitetene jeg brukte som lærer med mine elever var et spill der elevene skulle finne kort med digitale klokkeslett sammen med bilder av analoge klokkeslett.  Da satt vi oss ned med ulike kort som elevene skulle matche med hverandre. Det var om å gjøre å få flest mulige like par. Premien kunne være så mangt, i mange tilfeller ekstra utetid.

Denne aktiviteten kan gjøres mer fartsfylt også. Jeg brukte noen ganger å lage en stafett i gymmen der elevene måtte løpe til kortene som lå samlet og finne matchende tidspunkt mellom den analoge klokka og tallet på det digitale tidspunktet.

Disse kortene kan man lage selv hjemme. Dere kan for eksempel begynne med fire forskjellige tidspunkt som det er knyttet aktiviteter til i hverdagen. For eksempel analog og digital tegning av 07:00, for da står vi opp. Analog og digital tegning av 16:00 for da er det middag osv. 

Hvorfor er det viktig å bruke tid på å forstå klokka? For å svare på dette må vi tenke tilbake til da vi lærte oss å telle. Det kalles et titallssystem, der vi lærer å telle med ti og ti av gangen. Det er 10 enere i en tier, det er 10 tiere i 100, og så videre. Dette er titallssystemet. For oss voksne er dette et logisk system som vi tar for gitt at vi kan, selv om vi brukte tid på å forstå det når vi var små. Dette bruker vi tid på å lære barna i skolen.

Når det kommer til klokka, er det et annet tellesystem. Da er en time 60 minutter, ett minutt er 60 sekunder. Dette er forvirrende når man samtidig skal tenke i tiere og hundrere. Det er dessverre ingen snarvei for å lære forskjellen, det må øving til. Jo mer du trener og øver, jo bedre blir du. Det gjelder også for de små som skal lære klokka.

Da er det greit å kunne gjøre treningen morsom, og øve sammen med barna. Det er nemlig mye god læring i å leke.

Husk å øve litt hver dag og ti minutter er nok.

 For dette trenger du litt plass, papir og noe å skrive med. 

Hvordan øve på tid som begrep

Tid som begrep kan være vanskelig å forholde seg til. Tid er en opplevelse og kan oppleves som å gå fort eller sakte.

Hva er tid?

Tidsbegrepet omfatter mye mer enn å lese av klokka og å oppgi tiden. Vi har både lineær og syklisk oppfatning av tid. Barn blir eldre og eldre og opplever at de blir fire, fem og seks år og gleder seg til neste tall. Det er en lineær oppfatning av tid. Samtidig opplever vi sykliske årstider som kommer tilbake hvert år, sommer, høst, vinter og vår.

Tid er et abstrakt begrep og vanskelig å forstå. Vi lærer oss hva tid er gjennom å leve i og med tiden. Det er viktig å bruke tidsbegreper i hverdagen.

Tiden er noe vi erfarer og opplever, men vi kan ikke ta på den. Vi sier ofte at tiden går, men ordet går gir ikke noen god mening for barn fordi det assosieres med at noe forflytter seg eller er i bevegelse.

Når vi tar tiden inn i hverdagsspråket skaper vi små knagger barna kan hekte informasjon på. De har behov for å undre seg, sette ord på tanker, stille spørsmål og drøfte erfaringene. Her er noen enkle øvelser slik at barna kan kjenne på tidsbegrepet:

 «Hvor lenge tror du ett minutt er?” Legg panna ned på bordet og lukk øynene eller sitt i sofen og vær stille. Jeg sier ifra når jeg starter klokka, og du løfter hånda når du tenker at det er gått ett minutt.»

Registrer hvor lang tid barna bruker på å gå en kjent strekning, for eksempel skoleveien eller veien til barnehagen sammen med barnet. Ta for eksempel tia på mobiltelefonen. Er det samme tid hver dag? Eller er det forskjellig? Snakk om hvorfor det blir forskjellig. Gikk eller kjørte dere fortere eller saktere?

Bruk en analog klokke med to eller tre visere som roterer i forhold til hverandre. Hva skjer når man trekker sekundviseren en runde rundt? Hva skjer når man trekker minuttviseren en runde rundt?

Hold armene samlet rett frem og ut fra kroppen. Vri eller roter høyrearmen ut slik at den danner 90° med venstrearmen, altså i retning «med klokka». «Tenk at sentrum er i kroppen, og at noen ser deg ovenfra. Hvilket tall står det da på urskiva ut fra høyrearmen? Hva står ut fra venstrearmen? Kan det være tvil?» Elevene kan se på en stor analoge klokke på tavla eller på sin egen klokke, eller lage en tegning. «Kan du vri høyrearmen slik at den viser når klokka er to? Ett? Tolv? Seks?»

Barn kan spørre om det er lenge til de skal ut eller lenge til middag og da kan vi ofte svare «snart», «om en liten stund», «det er ikke så lenge igjen nå» osv.  Vi bør i størst mulig grad bruke tidsbegreper eksakt og oppgi eksakte tider som er relatert til klokka: «ti over tre (15.10).» Nedtellingsfunksjon på telefon kan også være en fin øvelse for å støtte utviklingen av tidsbegreper.

Senere kan man gjøre det litt vanskeligere med å si, hvis vi skal være i barnehagen eller skolen halv ni, når bør vi starte hjemmefra? Det er ikke sikkert at de klarer å svare på det, men det er gir en fin øvelse på tankeprosesser som kommer senere.

Husk å øve litt hver dag